Etter å ha vært ute av stand til å bestemme seg for hvilken side han skulle stå på som svar på den økende antisemittismen på amerikanske universiteter, tok Joe Biden seg endelig sammen til å kritisere det demonstrative jødehatet.

Men for ikke å støte de mange jødehaterne i Det demokratiske partiet, skyndte han seg å legge til at han også fordømte «islamofobi» – som han sidestiller med antisemittisme.

Selve begrepet «islamofobi» inneholder en løgn. Den moderne versjonen kommer fra det iranske prestestyret, som brukte begrepet for å fordømme alle som ikke lydig bøyde seg for det teokratiet som ble resultatet av den iranske revolusjonen i 1979 – for eksempel kvinner som motsatte seg å bære islamske uniformer og hodeplagg.

En slik holdning skulle gjøres til en sykdom, en psykisk lidelse, på samme måte som dissidenter i Sovjetunionen ble stemplet som sinnssyke og sperret inne på psykiatriske institusjoner.

På samme måte dekker ordet «fobi» i forhold til islam over den underforståtte påstanden om at mennesker som kritiserer eller bekjemper islam og islamisering, ikke er velbevoktet, men psykisk syke. Og det var dette løgneren i Det hvite hus ville innprente oss: Det er ille å være antisemitt, men like ille å kritisere Hamas-tilhengere som sprer antisemittisme og krever jødenes hoder på et fat eller i en gassovn.

Den 3. januar 2011 publiserte den franske filosofen Pascal Bruckner et essay i avisen Liberation som er godt å forstå. Her er et utdrag:

«Begrepet ‘islamofobi’ tjener flere formål:

Det fornekter at det finnes en islamsk offensiv i Europa for bedre å kunne rettferdiggjøre den. Det angriper sekularisering ved å gjøre det synonymt med fundamentalisme.

Fremfor alt ønsker den å bringe til taushet de muslimene som stiller spørsmål ved Koranen, som krever likestilling mellom kjønnene, som krever retten til å ta avstand fra religionen, eller som ønsker å praktisere sin tro fritt og uten å bøye seg for diktatene fra de skjeggete og doktrinære.

Konsekvensen er at unge kvinner stigmatiseres hvis de ikke vil bære slør – på samme måte som franske, tyske eller engelske borgere av nordafrikansk, tyrkisk, afrikansk eller algerisk avstamning som krever retten til religiøs likegyldighet, retten til ikke å tro på Gud, retten til ikke å faste under ramadan.

Det pekes fingre mot disse frafalne, som overlates til de religiøses vrede for å knuse ethvert håp om forandring blant profetens tilhengere.

På globalt nivå oppmuntrer vi til konstruksjonen av en ny tankekriminalitet … Og våre medier og politikere samtykker … Enhver innvending, enhver spøk blir gjort til en forbrytelse.»

Min kommentar: Ordet «islamofobi» er en gave til de mørkemenn og -kvinner som i disse dager demonstrerer at vi i Vesten ikke har beveget oss en tøddel siden nazismens storhetstid. Og vi vet at etter hat og demonisering kommer fysisk utryddelse.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!