Ropene om jihad, trakasseringen av jøder og titusenvis av folk som demonstrerer til støtte for palestinerne etter det gufulle angrepet Hamas utførte mot sivile i Israel 7. oktober har fått mange briter til å våkne.

Den siste måneden har man sett hvordan to viktige prinsipper har forduftet: Et politi som gjør jobben sin uten frykt eller utdeling av tjenester, og som praktiserer likhet for loven.

Dette skriver Nick Timothy i en kommentar i The Telegraph. Timothy var stabssjef i Downing Street da Theresa May var statsminister.

En del av forklaringen er at demonstrantene er langt flere enn politiet, sa en politibetjent i helgen. De har advart demonstrantene mot at antisemittisme kan føre til straff.

Samtidig har politiet utrolig nok advart motdemonstranter mot å bære det engelske flagget (rødt kors på hvit bakgrunn), siden de i så fall kan bli arresterte for rasisme. Det har også vært restriksjoner når det gjelder det britiske flagget (Union Jack).

Hvis slik ærlighet gjentas formelt, kan man ha et argument for å forby fremtidige anti-israelske demonstrasjoner, mener Timothy. Dette finnes det hjemmel for i loven.

The Public Order Act 1986 says the Home Secretary may intervene if the relevant police chief believes a ban is necessary to prevent a march «from resulting in serious public disorder».

Mange har allerede krevd at Gaza-demonstrasjoner i det minste må forbys neste lørdag. For 11. november er Remembrance Day, som startet i 1919 for å minnes de som hadde mistet livet under tjeneste i første verdenskrig.

Men det er ikke bare politiets frykt for mobben som er problemet. Det britiske politiet, og andre etater, har i mange år valgt å dele sin autoritet med uvalgte og uansvarlige sosiale og religiøse grupper.

Dette kjenner vi godt igjen, siden norske myndigheter opptrer på den samme måten. Norske myndigheter samarbeider med radikale moskeer og korrupte organisasjoner som Islamsk råd og Islam Net.

Metropolitan Police i London har ikke bekreftet hvem de samarbeider med, men det er kjent at de har hatt kontakt med Attiq Malik, som er grunnlegger og leder av London Muslim Communities Forum. Malik er filmet mens han synger from the river to the sea, som er en ren oppfordring til å rydde Israel for jøder.

Dette ropet hører man nå over hele den vestlige verden.

Det er også kjent at National Association of Muslim Police har deltatt i politiets avgjørelse i saker tilknyttet muslimer. Crown Prosecution Service (CPS) har samarbeidet med Muslim Council of Britain (MCB). Dette startet allerede i 2009 mens Gordon Brown satt i Downing Street.

Samarbeidet fortsetter til tross fra advarsler om at sittende generalsekretær for MCB flere ganger er anklaget for hatefulle ytringer. Han har blant annet hyllet grunnleggeren av Hamas som «mesteren blant martyrene i motstandskampen».

MCB-sjefen heter Mohammed Kozbar. Han brukes av CPS som rådgiver når det gjelder hatefulle ytringer! You can’t make this shit up.

Selv ikke Istanbul Declaration, som oppfordret til terrorangrep mot flåten som blokkerer Gaza fra Middelhavet, klarte Kozbar å fordømme. Dette er en flåte som inkluderer britiske skip. MCB brukes av Forsvarsdepartementet til å utnevne imamer til de militære styrkene.

Disse islamske organisasjonene og moskeene får massiv støtte fra staten, blant annet for ungdomsarbeid og lokal helsehjelp. Norske myndigheter følger i samme spor, og statsråder og andre politikere kan nesten ikke møte opp i moskeene ofte nok.

I fjor fikk oppstarten av MCB Charitable Foundation 326.000 pund i offentlig støtte. Detter er basen MCB bruker for å legge press på media til å akseptere MCBs forståelse av virkeligheten.

Slik ekstremisme i sentrale deler av det britiske samfunnet er inkompatibel med britenes måte å leve på, skriver Tomothy.

If we want to deal with such extremism, we must get better at seeing it. If we want to protect minorities, we must apply the law equally.

Det gjenstår dog mange andre utfordringer hvis man ønsker å gjeninnføre ytringsfriheten og gjenskape likhet for loven, både i Storbritannia og i Norge.

Man må avskaffe kvotering og alle spesielle rettigheter på grunn av ytre egenskaper som ikke sier noe om kunnskap, arbeidsvilje og personlighet.

Man må knuse identitetspolitikkens korporatisme og ikke la seg påvirke av offermentaliteten.

Man må avskaffe paragraf 185. Et forbud mot troverdige trusler og oppfordring til vold og folkemord bør beholdes.

Så bør vi lytte til kloke mennesker, som Douglas Murray. I et ferskt intervju sier Murray det rett ut:

Folk som marsjerer rundt i gatene og hyller Hamas mens de synger from the river to the sea hører ikke hjemme i et sivilisert land. De må sendes ut, tilbake til landet de kommer fra, uansett om de har blitt tildelt statsborgerskap.

Så kan de gjerne hylle Hamas inne i Gaza mens de israelske troppene nærmer seg.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.