Å få skip over på hydrogen er viktig for å få ned klimautslippene. Men milliardstøtte til satsingen blir stående ubrukt. Trist, mener olje- og energiministeren.

I fjor fikk Enova 1,98 milliarder kroner som skulle gå til ulike hydrogenprosjekter i rederinæringen. I alt fikk ti skip tilsagn om støtte fra Enova for å gå over til hydrogen og ammoniakk som drivstoff.

Men så langt har ikke støtten ført til en eneste investeringsbeslutning, opplyste Norsk Hydrogen-direktør Jens Berge på en debatt i Arendal tirsdag.

Årsaken er at bevilgningene ikke er store nok, sier han til NTB. For selv om Enova dekker halvparten av merkostnadene for ombyggingen av skipene, blir regningen likevel for stor.

– Hvis staten hadde tatt en større del av merkostnaden, ville flere redere vært villige til å betale ekstra for en båt, sier han.

Tidligere i sommer sendte rederiene ut en advarsel om at risikoen var for stor til at de tør å ta investeringsbeslutningene.

Det har igjen ført til at fem selskaper som også har fått støtte fra Enova for å etablere produksjon og distribusjon av hydrogen til de samme skipene, har satt sine etableringer på vent.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NTB at det er synd at dette skjer.

– Vi burde absolutt hatt opp disse prosjektene, sier han, men medgir at han ikke kjenner alle detaljene i saken.

– Men jeg mener absolutt at hvis virkemidlene går til prosjekter, og man legger til rette for det, så må man jo også forvente at de private aktørene er med på å realisere prosjektene, sier han.

Aasland kan imidlertid ikke love mer støtte for å redusere risikoen.

I Arendal kunngjorde han derimot at Norge skal bli med i den såkalte Hydrogenbanken som EU har opprettet.

Det betyr at heretter kan norske aktører konkurrere om 800 millioner euro i støtte til hydrogenprosjekter.

Bransjen etterspør i tillegg sterkt såkalte differansekontrakter. Slike kontrakter innebærer at staten subsidierer prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og hydrogen. Sistnevnte er i dag opptil fire ganger dyrere enn bensin og diesel. Subsidiene vil trappes ned etter hvert som prisen på hydrogen og fossilt drivstoff jevnes ut.

Også Stortinget har bedt regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.

Hydrogen er blant de store temaene både i Arendal, Norge, EU og globalt. I USA satses det flere titalls milliarder dollar på å utvikle nye løsninger, og EU har meldt seg på i kappløpet.

Fram mot 2050 vil hydrogen utgjøre en stadig viktigere andel av energimiksen. Det gjelder særlig grønt hydrogen, som har null klimautslipp.

Men mye må på plass, både når det gjelder lovverk, rammebetingelser, marked og teknologi, ble det påpekt på et møte mellom bransjen og representanter for europeiske og norske myndigheter i Arendal.

– Norge har fantastiske muligheter. Men vi er ikke raske nok. Men det gjelder for så vidt hele verden, erkjente næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på møtet.

(©NTB)