Poesi og skjønnhet i skulpturale former

«Nomi x 4», 2019

Det hører til sjeldenheten at dagens billedhuggere modellerer i leire eller hugger i marmor. De fleste skulptører jobber på ideplanet, ja så konseptuelt og uforståelig at man ikke skjønner hva det kunstneriske består i. Heldigvis finnes det fortsatt noen billedhuggere som ser betydningen og verdien i at materialiteten er en nødvendig og viktig del av et verks tilvirkning. Nettopp i kunstnerens formgivning av et materiale kan vi også vurdere om han er profesjonell innen sitt fagfelt.

Billedhuggeren Håkon Anton Fagerås er en av dagens utsøkt profesjonelle billedhuggere. Han jobber med bronse og hugger i marmor. Særlig det sistnevnte er en sjeldenhet, spesielt fordi han drar til Pietrasanta i nord-Italia der han kan jobbe med den ettertraktede carraramarmoren. Hit kommer det også billedhuggere fra hele verden som ønsker å arbeide med sine skulpturer i et meget tradisjonsrikt miljø, et ikke uvesentlig moment for en kunstner som vil utvikle sin profesjonalitet til et høyt nivå.

Det sier seg selv at Fagerås er en figurativ billedhugger med stor sans for anatomi og materialets iboende kvaliteter. Hans utstilling nå i Galleri Haaken er ikke stor, men den gir et godt innblikk i en kunstner som søker et optimalt uttrykk for tingenes sansbare kvaliteter og emosjonelle utstråling. Bare i noe så hverdagslig som en hodepute, hugget i hvit marmor, tryller han frem en skulptural poesi og sensualitet som forvandler gjenstanden til et estetisk verk av høy verdi.

Det er noe magisk ved den profesjonaliteten og materialbevisstheten som Fagerås sikkert har opparbeidet seg gjennom mange års erfaring og sanselig intuisjon. Hans portretter og figurer vitner alltid om en spesiell innlevelse i personers kroppslige nærvær, som om han berører dem med et omsorgsfullt blikk og en analytisk respekt. Det er i denne nærkontakten at magien oppstår og håndverket fullfører sitt estetiske prosjekt.

Å betrakte disse arbeidene til Fagerås, selv om de ikke er mange i denne omgangen, minner oss om at det finnes en standard for kunstnerisk kvalitet og poetisk fylde. Slike billedhuggere er det viktig å ha kontakt med. De viser oss at kunsten både kan ha mening og formidle en skjønnhet som folk flest setter pris på. Tenk at det fortsatt finnes slike billedhuggere i dag, når samtidskunsten på det feltet minner om en skraphaug, noe vi tydelig fikk demonstrert på Skulpturtriennalen 2021.