Noen på venstresiden føler dragning mot woke-kulturen, ikke så rart da den også har marxistiske røtter. Men det er oppløftende å se at mange på venstresiden har fått øynene opp for at de havner i selskap med CIA og Jeff Bezos. Man kan ikke stige ut i samme elvestrøm to ganger.
Også Sylvi sliter med å finne seg til rette som FrP-leder. Hun vil kopiere forgjengeren og bli ansvarlig. Men Listhaug skapte seg et navn som kjerringa mot strømmen. Hun skulle holdt en tale lørdag der hun tok et oppgjør med Big Tech, Big Pharma og Big Government. De bruker psykologisk krigføring mot konservative. Norske medier snakker på inn og ut-pust om «tankegodset». Men aldri om sitt eget tankegods og slett ikke om tankegodset til kalifatets krigere og medløpere. De later som det ikke eksisterer.
Hvis hun vil aksle trøya som politisk leder må Listhaug tørre å snakke makta midt i mot. Vi hørte ikke hun slo an slo an slike toner på landsmøtet. Vi hører en leder som forsøker ikke å stikke seg ut fra nestlederne Solvik-Olsen og Søviknes. Når Solvik-Olsen skal være dristig angriper han de 20 prosent med soyakaker som er iblandet kjøttbollene på sykehjem i Oslo. Det er dristighet! Det er et godt eksempel på formynderstaten!
Politikk må handle om politikk, ikke moralisme. Det er folk lei av. Kun ved å tørre å snakke makta midt i mot kan Sylvi ha noe håp om å nå fordums storhet.
Da Siv Jensen ble intervjuet i Politisk kvarter fredag sa hun at FrP er unikt, det finnes ikke maken noe sted i Europa. Det er selvsagt tøv. Det Siv Jensen sier er at FrP under hennes ledelse ikke har turt å ta i de mest brennbare problemer i vår tid, som Trump og USA. I USA pågår en revolusjon. USA går i sosialistisk og totalitær retning. Har noen i FrP overhodet kommentert utviklingen? De sitter på utsiden nå og kan gjøre det.
Norske medier snakker om «tankeforbrytekser» og mener hele høyresiden, men de vil aldri innrømme at de manipulerer og brunbeiset. Det lages vamle begreper og insinuasjoner om tankegods dukker opp i alle sammenhenger.
Mediene formidler ikke-nyheter og driver anti-politikk. Politikken er helt frikoblet historien. Nåtiden står og spinner i lufta på frihjul. Det er det en grunn til. Historien er en klamp om foten på politikere og medier. De vil stå fritt til å forme menneskene slik de selv vil.
Dette har ikke noe med politikk i vanlig forstand å gjøre. Det autoritære opphever politikken og eliminerer valg. Hverdagen består av tusen valg, men woke-kulturen har truffet dem for deg. Den vet.