Foto: Reuters / NTB.

Hva som skjer med teknologikolossenes makt er blant de aller mest avgjørende tingene for de vestlige samfunnenes virkemåte i fremtiden, uansett hvem som vil administrere den.

Vil gigantenes karteller bestå slik at de kan fortsette å utøve monopolmakt, eller vil en mer fri konkurranse bli gjenopprettet?

Blant dem som tar til orde for det siste, er den innflytelsesrike amerikanske tenketanken American Economic Liberties Project. I en nylig rapport har organisasjonen gitt sine anbefalinger til Biden-leiren, som formanes om å gå til antitrust-saker mot selskaper som Google og Facebook, melder Reuters.

The group urged that the U.S. Justice Department make clear it will continue antitrust action against Google by expanding the scope of litigation beyond search to maps, travel and its app store.

The Justice Department sued Google on Oct. 20, accusing the $1 trillion company of dominating search and advertising. In December, the Federal Trade Commission (FTC) sued Facebook saying the company used a “buy or bury” strategy to hurt rivals.

Hvis en dominerende aktør enten sluker eller eliminerer alle konkurrenter, opphører det frie markedet å fungere, hvilket er omtrent hvor vi befinner oss i dag – noe Parler-saken illustrerer.

American Economic Liberties Project anbefaler å slå hardt tilbake, og erklære offentlig at Google bør tvangsdeles:

The report calls on the Biden administration to appoint aggressive Justice Department and FTC antitrust enforcers and urges Biden’s attorney general nominee, Merrick Garland, to “publicly commit to seeking a Google breakup.”

Organisasjonen har også Amazon i kikkerten:

Among other recommendations it wants to do away with non-compete clauses in work arrangements and end conflicts of interest by stopping companies from operating and competing on the same platform. For example, Amazon.com Inc operates a third-party, seller-driven marketplace where it also competes.

The report also urges the FTC to prioritize bringing an antitrust case against Amazon for hurting competitors.

Før Parler-saken hadde Amazons overmakt kommet litt i skyggen av Google, Facebook, Apple og Twitters. Men bildet som avtegnes av Amazons virksomhet, er ikke noe mindre betenkelig.

For Amazon er ikke bare verdens største butikk. Selskapet eier i tillegg en infrastruktur som andre nettbaserte forhandlere også bruker. Amazon har altså kontroll over betingelsene som gjelder for butikker de selv konkurrerer med.

Dertil kommer at Amazon eier mange servere som til sammen har kontroll over store deler av trafikken på internett. Det blir litt som om den største butikken i byen skulle eie veiene som kundene må kjøre på for å komme seg til konkurrerende butikker. Da begynner man å se konturene av Amazons overmakt på det kommersielle feltet.

Det hjelper ikke akkurat at Amazon eier Washington Post, for dermed å ha et potensielt mektig talerør for sine egne interesser, som ved behov kan fortelle omverdenen at Amazons allmakt egentlig er en god ting.

Skrittet er ikke så veldig langt til å eie politikere. Det er således et åpent spørsmål om politikere vil ta opp kampen mot en form for makt mange av dem også strever med å forstå, gitt at mange av dem hverken er de skarpeste knivene i skuffen eller særlig avanserte brukere av teknologi. Det kan være mest komfortabelt å la seg eie.