Nordmenn må bli seg bevisst sin historie: Henrik Wergeland sto for folkeopplysning. Hans Nielsen Hauge var en av arbeiderbevegelsens forløpere med broderskap og næringsvett. Norsk demokrati ble skapt nedenfra. Carl Peter Lehmanns portrett av Henrik Wergeland og detalj av Hans Nielsen Hauge i Adolph Tidemands «Haugianerne».

Utviklingen i Fremskrittspartiet, ikke minst de siste dagene, viser at Fremskrittspartiet ikke er et egnet alternativ for folk som ønsker at den politiske utviklingen skal ledes inn på et nytt spor. For å få en forandring, trengs et nytt parti.

Lederen i Oslo Frp har signalisert tvil om Siv Jensen bør nomineres øverst på Oslo-listen ved stortingsvalget neste år – og straks brøt rabalderet løs. Andre av partiets fylkeslag har tatt til orde for at partiets ledelse bør gripe inn og oppløse Oslo Frp. Dette vitner om panikk. Hvem skal nominere Siv Jensen hvis partiet ikke har lokallag i Oslo? 

Reaksjonene viser ikke bare at partielitene rundt om i landet er redd for sine egne posisjoner, men at Frp har en dypt udemokratisk partikultur. Hvis noen stiller spørsmål, svares det med de strengeste represalier. Solberg-regjeringen foreslo den gang regjeringen besto av Høyre og Frp å endre stortingsvalgloven slik at velgerne fikk litt større innflytelse på personvalget. Forslaget ble nedstemt i Stortinget – av Ap og Frp. Begge avslørte en leninistisk holdning til demokratiet: Partiapparatet vet best, hold folket på avstand! Dette var Lenins tese om «demokratisk sentralisme» i praksis. Samfunnet skal bygges ovenfra.

Frp utgjør i praksis ingen politisk fornyer og et alternativ til The Establishment. Regjeringsprosjektet gjorde Frp til et Høyre light og halverte partiet – akkurat slik SV ble langt på vei tilintetgjort av sin regjeringsdeltakelse. Frp fikk et blaff på målingene i den første tiden etter Frexit, men ligger nå fortsatt +/÷ 5 prosentpoeng under 2017-valget.

Vi har for vår del ingen tro på at Frp vil gjenreise seg som et alternativ til det politiske vanegjengeriet. Litt mer av det ene og litt mindre av det andre er ikke nok til å bli en fristende valgmulighet for folk som lengter etter forandring. Det må et nytt parti til.

Dette må for all del ikke bli et fløyparti, men et sentrumsparti – i ordets egentlige forstand. Sentrum er nemlig ledig! De som hevder å være i sentrum (slik som KrF og V) er jo egentlig fløypartier. Det viser også oppslutningen. Sentrum skal samle, ikke splitte.

Et nytt parti bør tuftes på kristne grunnverdier og arbeiderbevegelsens klassiske budskap om solidaritet og folkefellesskap. Omsorg for de svakest stilte bør for eksempel slå ut i skattelettelser som monner – for lavinntektsgruppene. Det er utjevning i praksis. Utvekstene i offentlig forvaltning bør beskjæres og skattenivået reduseres.

Et nytt parti skal ikke skjemmes over å være en entusiastisk tilhenger av fortsatt høy norsk produksjon av olje og gass. Partiet må torpedere forestillingen om at de globale klima blir bedre av at noen av verdens oljeforbrukere går over fra norsk til andre lands olje. Et nytt parti må bli selve Verdiskapingspartiet og gjøre verdiskaping til et honnørord.

Et nytt parti må bli en offensiv motkraft til klimahysteriet og bli en politisk spydspiss mot vindkraftkapitalens ødeleggelse av folks naturopplevelser. Bompengene må bort, bilavgiftene ned og bilen aksepteres som en grunnleggende forutsetning for folks liv.

Men fremfor alt må et nytt parti være et rendyrket nasjonalt og patriotisk alternativ. Slagordet bør bli «Norge og nordmenn først». Norske interesser må komme foran hensynet til FN, EU, Tyskland og Langtvekkistan. Fjernkulturell innvandring stanses. Asylsøkere skal avvises fordi de allerede er uten livsfare i det transittlandet de kommer fra. Fremmede uten norsk pass sendes dit de kom fra. Familiegjenforening opphører. Det må bli slutt på at nordmenn diskrimineres på arbeidsmarkedet ved at det offentlige sponser fremmede. 

Nordmenn må gjøre seg til herrer i eget hus ved å si opp EØS-avtalen. Handelsavtalen som da trer i kraft, er en fullgod løsning for norske eksportnæringer.

Det er en politikk langs disse linjer som kan utgjøre et samlende sentrumsalternativ for folk som er på politisk vandring, som er lei av elitenes vanegjengeri og favorisering av fremmede fremfor nordmenn og som ønsker et virkelig alternativ til elitenes maktovergrep.

Sentrum er ledig – det er bare å sette i gang!