With the greatest respect…

Britisk høflighet er alle kjent med gjennom TV-serier, filmer, besøk og ofte også i jobbsammenheng. De virker så dannet og får oss andre til å føle oss klumsete og lite sofistikerte. Det er hvis vi i det hele tatt oppdager når vi tråkker i baret da! Som regel går det greit med sorry og thank you men i business kan det gå riktig galt hvis man ikke forstår hva som egentlig blir sagt.

Snakkes det engelsk så tror britene at alle forstår språket akkurat som de selv gjør, og dette bidrar gjerne til ytterligere forvirring. For anledningen kom jeg over denne behjelpelige matrisen:

Hva britene sier	Hva britene hører	Hva alle andre hører
I hear what you say	Jeg er uenig og ønsker ikke å diskutere det videre	Han forstår mitt synspunkt
With the greatest respect	Du er en idiot	Han hører på meg
That’s not bad	Det er bra	Det er dårlig
That is a very brave proposal	Du er fullstendig gal	Han synes jeg er modig
Quite good	Litt skuffende	Ganske bra
I would suggest	Gjør det ellers…!	Tenk på det, men gjør som du vil
Oh, incidentally/ by the way	Hele poenget med denne samtalen er…	Det er ikke så viktig
I was a bit disappointed that	Jeg er irritert fordi	Det betyr ikke så mye
Very interesting	Det der er helt klart bare tull	De er imponerte
I’ll bear it in mind	Det har jeg allerede glemt	Han gjør det sannsynligvis
I’m sure it’s my fault	Det er DIN feil	Hvorfor mener han det er SIN feil?
You must come for dinner	Dette er ingen invitasjon, jeg er bare høflig	Oooh, invitasjon!
I almost agree	Jeg er overhodet ikke enig	Han er nesten på linje med oss
I only have a few minor comments	Vennligst skriv om hele greia	Han har funnet et par skrivefeil
Could we consider some other options	Jeg liker ikke idéen din	De har ikke bestemt seg enda

Nordmenn snakker med et enklere språk og vi sier som regel hva vi mener, det er sjelden rom for tolkning. Ikke rart det blir kaos i møte med et folk som nødig vil presses til å si hva de virkelig mener. I tillegg til at gode manerer er drillet inn fra barnsben av bunner det overraskende ofte også i en eagerness to please som for oss nordmenn kan være vanskelig å forstå. Det kan være slitsomt for dem selv også, Stephen Fry, en av Storbritannias høfligste menn, forklarer:

Ikke glem å si sorry! Det kan ikke være mange andre land i verden hvor det forventes at du sier sorry når noen kjører handlevognen rett i ryggen på deg eller tråkker deg på tærne. Å handle på mitt lokale Tesco krever i gjennomsnitt fire sorry og tre thank you. Etter 18 år hvor jeg har vært innom butikken omtrent tre ganger per uke har det altså blitt 11.232 sorry. Det blir ren refleks. Når jeg er innom i Oslo sier jeg fremdeles sorry i matbutikkene – assimileringen er total og hjernevasken komplett. Likevel må det innrømmes at ikke alle sorry høres like oppriktige ut – ja noen er på grensen til det ufine der man stormer fremad med handlevognen som skjold – Sorrrrryyyyy! Da skvetter det handlevogner, småunger og trege briter til alle kanter.