USAs sunni-allierte har konkludert med at Irak er en tapt sak. Ingenting fungerer. Heller ikke regjeringen. Men hvem skal ta ansvaret, hva vil skje når USA trekker seg ut?

Situasjonen vil trolig eskalere voldsomt fra dårlig til verre og verst. Det sier Irak-forsker Toby Dodge, som nettopp har vært en måned i Bagdad.

Perhaps Iraqi leaders are resigned to something that has already dawned on America’s allies in the Arab world: that the Iraqi adventure is unwinnable and plans must be made for the next bloody stage in the country’s tragic path.

Toby Dodge, an expert on Iraq at London University who has just returned from a month in Baghdad, said that if Mr Bush’s surge fails and American troops begin to withdraw the country’s desperate situation will become disastrous. «A reduction in American troop numbers would lead to an increase in sectarian violence and push the country closer to civil war. There are no good options if the surge fails. Unfortunately, the worst-case scenario is the most likely one,» he said.

By that he means that Baghdad will become an open battleground between Shia and Sunni fighters with civilians the hardest hit. The weak central government would probably fracture, the police force defect en masse to the militias and the fledgeling army face collapse.

Iraqi political groups are already anticipating the move. «If the Americans left we would probably take over Baghdad in a month,» predicted one senior member of the Supreme Council for Islamic Revolution in Iraq, one of the two main Shia groups. «Saddam managed to put down the Shia uprising in 1991 in a month. If we use the same tactics we will get the same results.»

Hva vil verden si? Den har allerede lagt skylda på George W. Bush for krigen og alt som fulgte. Men hva skal Kongressen, FN og EU si når antall sivile drepte virkelig antar de proporsjoner som vi kjenner fra dagens borgerkriger? De vil neppe foreta seg noe som helst. Et slikt blodbad, som var forutsigbart, vil undergrave internasjonal moral og folkeretten. Da vil det være de gode kreftene som har dårlig samvittighet fordi de ivret for tilbaketrekning.

Da har man overlevert en av verdens mest oljerike land til sekteriske grupper og til totalitære bevegelser som ønsker å styrte regimene i Midtøsten og senere ødelegge Vesten.

Klokkene tikker nå ubønnhørlig både i Bagdad og Washington. De er ikke synkronisert, men begge er som timeglass: tiden er snart ute, skriver Richard Beeston, Rana Sabbagh-Gargour i en meget god analyse i the Times.

Bush har i realiteten fått tiden frem til over sommeren på å stabilisere situasjonen. Det må et mirakel til for at det skal skje, skriver de to.

Det nedslående er at den politiske prosessen i Irak ikke ser ut til å fungere. Nouri al-Maliki er meget svak og får ikke til noenting. Ingen av de «benchmarks» som Kongressen og adminstrasjonen er enig om må nås, er blitt realisert: ny oljelov, Baath-medlemmer kan få arbeide i styre og stell igjen, og grunnloven forandres for at sunniene skal delta.

the battle for the future of Iraq may already be lost.

The commander has admitted that his mission is running against «two clocks». The clock in Baghdad is the time it will take to restore order and win the insurgency war. This is likely to take months or years, with a huge commitment of US money and manpower. The other clock is ticking in America, where public support for the war is collapsing and calls for a withdrawal have spread from the Democrats to Mr Bush’s own Republican Party.

Most observers seem to agree that Mr Bush has until the end of this summer to produce results, but nothing short of divine intervention could deliver a victory in that short period. In spite of the additional 21,500 troops in Baghdad, the security situation is precarious. Suicide car bombings, blamed on al-Qaeda and targeted mainly against Shia civilians, have not abated. There is evidence that insurgents have simply moved their operations north of the city to the province of Diyala, where US military commanders are asking for more troops to deal with the upsurge in violence. The number of deaths among American forces, more vulnerable in their new role, has now exceeded 3,400. Last month, their British allies in the south recorded their highest death toll since the invasion four years ago.

Den som vil sitte igjen som vinner vil være Iran. Hvis USA er ute vil det bli farlig å være journalist i Irak. Man kan benytte de metoder man vil, uten øyenvitner. Da vil Iran være den med størst innflytelse i sør og i Bagdad. Dette scenariet er så opplagt at stormaktene må ha tenkt gjennom konsekvensene. Hvordan vil det da bli å stanse en iransk atombombe, og hvordan vil Iran oppføre seg den dagen det får en bombe?

De to forfatterne spår at nabolandene blander seg inn. At Saudi-Arabia gjør det er nok mer tvilsomt. Det vil kunne få uante konsekvenser for landet selv. Tyrkia har nok lyst, og kanskje det kan være noe som forener både AKP og hæren: å kvele en selvstendig kurdisk nasjon i fødselen.

Hvor er politikerne som ser fremtiden i øynene og foretar seg noe? Skrekkscenariene er beretningen om varslede mord.

For the US in Iraq, time is running out on ‘two clocks’

foto: amerikanske soldater leter etter tre tilfangetatte amerikanere i Rushdimulla utenfor Bagdad 17. mai.