Iran har gått på offensiven for å sanke vennskap og inngå partnerskap som en motvekt til det amerikanske presset. Nylig var Ahmadinejad på toppmøte til Shanghai-samarbeidsrådet, der Russland og Kina troner på toppen. Stemningen var god og både Putin og Hu Jintao snakket varmt om samarbeid med Teheran.

Iranerne er seg bevisst at de ikke er isolert. Tvert om.

«The Americans are making a big push to isolate Iran. But they are making a big mistake. We are not Burma,» Vahid Karimi of the government-funded Institute for Political and International Studies told the Guardian. «We have plenty of friends.»

Det mest oppsiktsvekkende var møtet med Mubarak i Kairo. Teheran har ikke hatt kontakt på høyt nivå siden 1979.

Men dette møtet har noe illearslende ved seg: Ahmadinejad er blitt populær på grunn av sine trusler mot Israel og omtale av jødene. Det kan virke som om Mubarak mottok ham av svakhet.

And in a groundbreaking move earlier this month, Ali Larijani, Iran’s chief nuclear negotiator and the second most influential government figure after Mr Ahmadinejad, met Egypt’s president, Hosni Mubarak, in Cairo. It was the highest-level contact between the two countries since the 1979 Iranian revolution. Mr Ahmadinejad’s outspoken hostility to Israel has won him a big following in the Arab world, Tehran officials say. And that is something Egypt, its notional leader, cannot entirely ignore.

«Shanghai was a big success,» Dr Karimi said. «All our neighbours support our [nuclear] policy, even Mubarak. We are successful in building up relations. That is why the American position is changing … They thought we were encircled because of Iraq and Afghanistan. But we’re not. That’s why they want to talk to us now.»

Iranian charm offensive calls Bush’s bluff
Simon Tisdall in Tehran
Monday June 19, 2006
The Guardian