Things are heating up in Iran: BBC melder at demonstrasjonene har spredt seg til tre byer. På TV i dag sto en kvinne fram og sa at nei, de kom ikke til å forsvare seg som Taliban. Folk hadde fått nok. Nok er nok. Vi vil ha forandring, sa hun. John Simpson bemerket at det er et tegn i tiden når folk tør å stå fram med slike meninger i full offentlighet. Samtidig er Iran presset av IAEA, som er misfornøyd med at Iran ikke deklarerte innkjøpt uran. Fremdeles nekter Iran å gå med på spotsjekker. Det øker ikke troverdigheten. Scenario: USA kan få mer enn det bargained for: Demonstrasjonene er trolig inspirert av USAs innmarsj. Hva gjør USA hvis det virkelig begynner å rakne i Iran og regimet forsøker seg med blodig undertrykkelse? Det har ikke råd til å «forråde» iranerne på samme måte som shiaene i 91? Den parallellen vil bli trukket. Hvis de samler tropper langs grensen for å skremme, kan de bli tvunget til å handle. Mitt poeng: når folkemassene begynner å røre på seg, kan regjeringer bli tvunget til å gjøre ting de ikke hadde tenkt. 250 iranske intellektuelle offentliggjorde et opprop i dag der de ba prestestyret om å være ansvarlig overfor folket, og ikke Allah. Det er uhørt. Det er fem dager siden demonstrasjonene startet. Nå begynner ting å gripe inn ihverandre og skje av seg selv: Forrige natt hørte jeg at folk holdt dørene sine åpne slik at ungdommene kan komme seg unna bøllenes køller.