Hvorfor har Barack Obamas popularitet falt til under 50 %? Fordi han ikke kan levere, sies det. Men hvorfor kan han ikke levere? Kanskje det skyldes strukturelle feil ved dagens politiske system? Kanskje disse feilene også finnes på denne siden av Atlanteren?
Thomas L. Friedman spør om det er riktig som det sies – at Kina vil bli det 21. århundres stormakt. De mangler én viktig ting: fantasi og skaperkraft. Imagination. Stikkord: Iphone og Ipod. Friedman forstår hvordan det globale markedet virker, og at det er den enkelte forbruker som er konge:
What your citizens imagine now matters more than ever because they can act on their own imaginations farther, faster, deeper and cheaper than ever before — as individuals. In such a world, societies that can nurture people with the ability to imagine and spin off new ideas will thrive. The Apple iPod may be made in China, but it was dreamed up in America, and that’s where most of the profits go. America — with its open, free, no-limits, immigrant-friendly society — is still the world’s greatest dream machine.
Men det er en faktor som kan true USAs fortsatte hegemoni, og det er at styringen av landet ikke fungerer. Good governance, det Vesten forsøker å lære u-landene. Friedman nevner en rekke systemfeil som til sammen gjør det til en herkuleansk oppgave å sy sammen kompromisser ved hver korsvei. Det blir stadig vanskeligere å skjære gjennom og endre kurs.
Han nevner eksemplet California, som har gått fra å være the sunshine state til å bli USAs største «failed state».
The miniversion of this is California, which, as others have noted, is becoming America’s biggest «failed state.» Californians had hoped they could overcome their dysfunctional system by electing an outsider, a former movie star, Arnold Schwarzenegger. He would slay the system, like the Terminator. But he couldn’t.
Mr. Obama was elected for similar reasons. People had hoped that his unique story, personality and speaking skills could bring the country together, overcome paralysis and deliver nation-building at home. A lot of the disappointment settling in among Obama voters today is prompted by their dawning realization that maybe, like Arnold, he can’t.
Obamas største utfordringer handler om at beslutningsprosessen er blitt for vanskelig. Slike eksempler kjenner man også fra historien. Systemet låser seg, ingenting skjer, oppgavene blir ikke løst. De bare vokser.
Noen lignende trekk ser vi også i Europa. I EU går man for minste felles multiplum, og de store oppgavene blir liggende. USA hadde ønsket seg en sterkere eksekutiv makt, men får to tamme politikere som president og utenriksminister.
Arbeiderpartiet har våknet til en erkjennelse av at de må få stanset veksten i trygdeutbetalinger, hvis ikke vil balansen mellom den arbeidende og mottakende del av befolkningen forrykkes. Men han møter innbitt motstand. Man møter resultatet av egen suksess: det å ta fra folk noe de har fått, er svært vanskelig. Særlig når man lever i vissheten om å være verdens beste og rikeste land.