Skulle brenne ned innkrevingssentralen — endret lovverket i stedet

Før 2003 kunne ikke menn kreve en DNA-test, hvis de var i tvil om farskap. Sverre Hugo Rokstad kjempet gjennom en lovendring og startet et selskap for gentesting. I den nye barneloven er endringene tilbakeført – Rokstad er tilbake på barrikadene.

I 1984 fikk Sverre Hugo Rokstad en datter.

– Du kan legge gavene her og gå, sa jordmoren.

– Moren vil ikke ha noe mer med deg å gjøre.

Det var beskjeden han fikk da han kom til fødestuen i Tromsø.

Så begynte ryktene å svirre. Var han egentlig far til barnet? Rokstad ønsket en farskapstest. I 1984 kunne ikke fedre kreve å ta DNA-prøve for å bekrefte om et barn var deres eller ikke. Moren kunne derimot kreve at far skulle testes. Rokstad fikk ikke vite om det var hans barn, men måtte fortsatt betale barnebidrag, til et barn han ikke fikk se.

Sverre Hugo Rokstad. (Foto: Privat)

I et forsøk på å få mor til å gå med på at en slik test skulle utføres, valgte han å holde tilbake barnebidragene. Det klarte han en liten stund.

Med bensin til Bjørnevatn

En fredag i 1997 dro han til banken for å ta ut kontanter. Kontoen var tom. Det som på den tiden het Trygdeetatens innkrevingssentral hadde tappet den for alt han skyldte i barnebidrag.

Den kvelden bestemte han seg for å gjøre det slutt. Han spiste middag med samboeren sin som vanlig, uten å si noe om planene sine.

Neste dag dro han ut på en lang kjøretur. Med seg i bilen hadde han en kanne med bensin. Målet var innkrevingssentralen ved Bjørnevatn. Der skulle han sette fyr på både seg selv og sentralen.

I de dype finske skoger

Han kjørte i timesvis, fra Tromsø mot Bjørnevatn ved Kirkenes. Men på veien gjorde han et stopp. Han befant seg i de dype finske skoger, forteller Rokstad. Og mens han rullet seg en røyk, begynte han å tenke. Hadde han virkelig prøvd alt?

Da gikk det opp for ham: Han hadde ikke prøvd å få endret den norske barneloven.

Rokstad snudde bilen for å kjøre hjemover mot Tromsø. Hans livs kamp for å endre norsk lov hadde begynt.

DNA-revolusjon i 1984

Samme år som Rokstad fikk høre at han var far, gjorde den britiske genetikeren Alec Jeffreys en oppdagelse. I sitt laboratorie i Leicester utførte han den første DNA-analysen, 10. september 1984. Metoden ble tatt i bruk året etter, i en sak som dreide seg om innvandrere fra Ghana som måtte bevise at de var i familie.

Tidligere hadde man i Norge brukt blodtypetesting. Ved å hente blod fra mor, fra og barn, kunne man etterhvert med 95 prosent sikkerhet utelukke en far som var feilaktig tildelt farskap.

Men for Rokstad var ingen av delene en mulighet. Barneloven fra 1981 tillot ikke faren å ta blodtypetest eller DNA-test hvis moren nektet. Moren kunne allikevel kreve det av mannen hun mente var faren.

DNA-Test Norge

Tromsøværingen hadde levd mange år i tvil og usikkerhet, og ville ikke vente på tungrodde politikere. Han startet sitt eget selskap for DNA-testing, og fant en måte å omgå norsk lov.

«Det er et forbud mot å be om, motta og besitte eller bruke opplysninger om annen person som har fremkommet ved genetisk undersøkelse som ikke er en del av helsevesenet,» sa daværende direktør i Bioteknologinemnda, Sissel Ronge. Hun fortalte at Rokstad hadde lov til å legge til rette for testingen.

Kun helsevesenet har lov til å gjennomføre genetisk testing. Men Rokstad tok selv ikke i de genetiske prøvene, i stedet sendte han dem til laboratorier i utlandet, og videreformidlet resultatet til kundene. Det kunne Ronge forklare, da NRK Ekko satte av to timer til å snakke om bioteknologi i 2013. Rokstad var selv gjest i programmet.

Høye tall på feil farskap

Nå estimerer Rokstad at han har lagt til rette for mellom 7000 og 8000 DNA-tester relatert til farskap, og sier at omtrent 20 prosent av disse har avdekket feil farskap. Lenge har det vært snakket om at 10 prosent av barn vokser opp med feil far. Men nyere forskning, basert på DNA-testing og rekonstruksjon av slektslinjer, tyder på at tallene kan være så lave som 1-2 prosent.

I en artikkel publisert i Cell Press og på National Institute of Health, skriver forfatterne at tidligere estimater på mellom 10 og 30 prosent for det meste var basert på tall fra laboratorier hvor man testet farskap, og at det derfor var større sannsynlighet for høye tall.

Lex Rokstad

En betydelig andel menn går rundt uten å vite med sikkerhet om de er far til barna de oppdrar. Situasjonen deres ble ikke lettere av at norsk lov forbød dem å kreve en farskapstest. Og hvis de hadde samtykke fra mor, måtte testingen uansett skje innen barnet var fylt tre år.

Rokstad bestemte seg for å presentere problemet for politikerne. Han fikk kontakt med Per Sandberg fra Fremskrittspartiet, som da var kultur- og familieminister.

9. mai 2001 kom saken opp i Stortingets spørretime. Og fem år etter Rokstads avgjørelse i de finske skoger ble loven endret, 3. desember 2002. Fedre fikk nå krav på en DNA-test hvis de ville vite om de var far til et barn eller ikke. Tidsfristen på tre år ble opphevet.

Rokstad kommer til Documents program Brennbart for å fortelle sin historie. Sendingen kan du se på tirsdag, 11. august, klokken 20.00.

Selv om det ikke var meningen at han skulle drive med DNA-testing på fulltid, gikk selskapet så godt at han kunne satse. Bare minutter etter at TV2 omtalte hans nyopprettede firma kom den første bestillingen.

Rokstad har hjulpet mange menn opp gjennom årene. Også mange barn har funnet sine fedre. Men kampen er ikke over.

I 2013 ble loven endret og tidsfristen gjeninnført. Politikerne som tidligere hadde stemt for at fedre kunne kreve testing, stemte nå for at det måtte skje innen en frist på tre år. Høyre, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte for — mens Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var konsekvente i sitt standpunkt. Rokstad oppdaget denne lovendringen, da han skulle inn for å klippe ut en del av lovteksten i forbindelse med en DNA-test.

Rokstad fikk endret loven tilbake. Og i 2016 ble fristene fjernet. Allikevel: I en ny barnelov, som ble vedtatt i juni 2025, men som ennå ikke er satt i kraft, er tidsfristene nok en gang gjeninnført.

Fedre skal altså ikke ha rett til å få vite om de er far til eget barn, om det har gått mer enn tre år siden barnet ble født.

På barrikadene

Hensynet til å få vite hvem som er ens egen far blir tilsidesatt for å ikke skape konflikt og støy i samlivet, om mor har vært utro eller løyet om hvem som er faren. En mor kan lyve om barnets opphav. De negative konsekvensene kan bli store.

Stamcellebehandling, som brukes for å behandle blant annet blodkreft og leddslitasje, krever at man vet hvem man er i slekt med. For ikke å snakke om den psykiske belastningen ved å gå rundt og ikke vite om det er ens eget barn man oppdrar.

Sverre Hugo Rokstad står igjen på barrikadene. Han er tilstede i Arendalsuka. Organisasjonen MannsForum setter også fokus på fedres rettigheter og er kritiske til den nye barneloven. Rokstads endelige mål er at gentesting skal være obligatorisk ved fødselen, både for mor og far. Han peker på at det har vært tilfeller hvor barn har blitt byttet om.

Hør Sverre Hugo Rokstads utrolige historie på Documents Brennbart, i morgen tirsdag 11. august, klokken 20.00.