Erling Marthinsen 
Salget av globale fond øker, på grunn av frykten for inflasjon som følge av Iran-krigen. Dette blir et tema for finansministrene i G7-landene på møtet i Paris denne uken.
Rentene for statsobligasjoner stiger, men dette er et symbol på en svekket tillit, og investorer i USA er bekymret, ifølge Epoch Times
Rentene på statsobligasjoner representerer avkastningen investorer får for å låne ut penger til den amerikanske staten over ulike tidsperioder. De beveger seg i motsatt retning av kursene, noe som betyr at høyere renter vanligvis skyldes fallende obligasjonskurser eller at investorene krever høyere avkastning for å kjøpe gjelden.
De høye oljeprisene, som mandag passerte 111 dollar per fat, forsterker den økonomiske panikken.
«Det at vi nå ser tall som underbygger inflasjonsfrykten som har preget markedet siden konflikten i Midtøsten startet, er etter min mening avgjørende», sa Nick Twidale, sjefmarkedsanalytiker hos ATFX Global.
G7-finansministrene skal møtes de neste to dagene for å diskutere de økonomiske konsekvensene av konflikten og volatiliteten i de globale obligasjonsmarkedene. Også representanter fra G7-sentralbankene skal delta.
Da han ble spurt om obligasjonsmarkedene var i ferd med å kollapse, svarte den franske finansministeren Roland Lescure:
«De gjennomgår en korreksjon – jeg vil ikke si at de kollapser. Vi befinner oss ikke lenger i en periode hvor offentlig gjeld ikke er et tema.»
Sjefen for den tyske sentralbanken, Joachim Nagel, sa at beslutningstakerne kunne gjøre mye for å berolige markedene og gi dem et positivt løft. Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, sa til reporterne:
«Jeg er alltid bekymret, det er jobben min.»
Europa viser som kjent ingen vilje til å bidra militært slik at krisen kan løses, og foretrekker heller å la USA gjøre jobben, mens kritikken flommer fra Brussel og andre europeiske hovedsteder.
Britisk økonomi er selvsagt hardt rammet. Megan Greene, medlem av Bank of Englands rentekomité, sa at sentralbankene ikke bør legge til grunn at inflasjonseffekten av krigen i Iran vil være midlertidig.
«Dette er vårt tredje negative tilbudssjokk på fem år. Vi må bekymre oss for lønns- og prisdannelsen. Tradisjonelt ser man gjennom negative tilbudssjokk, men jeg tror at når man har flere på rad, er det faktisk en foreldet oppfatning, og vi bør ikke se gjennom dem lenger.»
Europa har stormet mot en økonomisk krise siden Sovjetunionens oppløsning, og krisen eksploderte med covid-hysteriet og senere krigen i Ukraina. Nå er det Iran-krigen som skaper problemer.
Men med en fornuftig energipolitikk ville ikke oljeprisen føre til en krise i Europa. Problemet er selvsagt at fornuftig energipolitikk er avgått ved døden på grunn av fokuset på klimaendringer.
Fatih Birol, leder for Det internasjonale energibyrået (IEA), sier at oljelagrene tømmes raskt, og at det haster med å få en slutt på krigen i Iran og åpne Hormuzstredet.
Birol, som deltar på G7-møtet for finansministre i Paris, fortalte journalister at frigjøringen av strategiske oljereserver hadde tilført markedet 2,5 millioner fat olje per dag, men sa at disse reservene «ikke er uendelige».
IEA, som har 32 medlemmer, koordinerte den største frigivelsen av lagre fra strategiske reserver noensinne i mars, og ble enige om å trekke ut 400 millioner fat for å roe markedene.
Rundt 164 millioner fat var frigitt per 8. mai, opplyste IEA. Men hun sa også at disse reservene «ikke er uendelige».
Den pågående oljekrisen er selvsagt et problem for både Europa og Asia. Men Europa har skapt den økonomise krisen selv, og med en fornuftig politikk ville Iran-krigen kun vært et lite økonomisk irritasjonsmoment.
Slik er det ikke, siden EU og EØS-landene pøser ut enorme beløp på bistand, klimatiltak, statsstyring av industrien og støtte til Ukraina, samt til folk som enten ikke gidder eller mangler evne til å forsørge seg selv.
Det kan se ut til at Europa beveger seg mot en kopi av Romerrikets fall.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
Flere artikler i denne serien
- Netanyahu: Iran og Hizbollah skal «ikke spille noen rolle i Libanon»
- Iran vant krigen mot USA, mener et klart flertall i Israel
- Iran sier de stenger Hormuzstredet etter israelske angrep på Libanon
- Israelsk minister: – Hele Libanon må brenne
- Iran-avtale signert av Trump på slottet i Versailles
- – Avtalen signert
- Iran sier de har angrepet mål i Bahrain og Kuwait
- USA bomber Iran for andre natt på rad
- Iran angrep amerikanske baser i tre land
- USA sier at angrepet er avsluttet, Iran varsler svar
- USA har angrepet Iran som gjengjeld for nedskutt helikopter
- Sjansene øker for at Iran-krigen fortsetter
- Iran sier de har gjennomført angrep i Irak
- Trump ber Israel om å ikke gjengjelde Irans rakettangrep
- Victor Davis Hanson: Irans spill er «svært merkelig»
- Trump om Iran: Møter i Det hvite hus – Hormuz-blokade kan bli opphevet
- USA angrep mål i det sørlige Iran
- Akademisk synsing fra Blindern om Trump
- Australia skal delta i Hormuz-innsats, når faren er over
- Kurdisk leder roser Trump for mesterlig forhandlingskunst
- Trump: Kontant nei til Irans forslag
- Trump kan bruke energi som våpen mot ulydige europeiske NATO-land
- Iran har svart USAs fredsforslag – vil først ha slutt på krigshandlingene
- Våpenhvilen med Iran fortsetter, sier Trump
