«Ungdomsopprøret i Frankrike» lød faktisk en overskrift i La Stampa.

«Ungdom»?

De roper wallah, setter fyr på skoler, oversprøyter lærere med bensin, brenner ansiktene til intetanende borgere, jager og banker opp politifolk, herjer i gatene.

Corriere della Sera prøver å overbevise sine lesere (som virkelig er intetanende) om at det er «en protest mot en algoritme».

I 2005 var det forstedene som stod i brann.

Tjue år senere har flammene nådd skoleportene.

To epoker og en generasjon som ikke er blitt opplært til å hate algoritmer, men Vesten. Den egalitære skolen er en fabrikk som produserer nihilistiske vandaler.

Som jeg skrev for åtte måneder siden: Skolene og universitetene våre er terrorens og galskapens rottefangere.

Og strategien for kaos begynner å bli synlig også i Italia.

Det er nok å se på videoen øverst, den er som Orwells «to minutter med hat».

Går vi fra fyrverkeri til veritable bomber?

Den nederlandske sosiologen og demografen Jan Latten sa nylig: «Vi står på terskelen til store sosiale uroligheter».

Vi ville ha et samfunn uten vold. Vi har fått et samfunn uten forsvar.

«Fauda kunne ikke spilles inn i Frankrike, det var altfor farlig».

Produsenten av den berømte israelske serien røper hvorfor filmteamet droppet Marseille til fordel for Budapest.

Siden den ble sluppet på Netflix 8. september, har femte sesong av den israelske serien «Fauda» skapt heftige debatter og nådd høye seertall. Liat Benasuly, som produserte serien helt fra starten av, forteller hvorfor episodene som utspiller seg i Marseille – der israelerne jakter på en av de ansvarlige for 7. oktober – ble filmet i Ungarn:

«Vi hadde først tenkt å filme i Marseille, og jobbet med et lokalt produksjonsselskap i en måned. Vi var godt i gang med produksjonsprosessen. I løpet av den tiden fikk vi bekymrede meldinger om sikkerheten og mulig fiendtlighet overfor filmteamet. Vi ble rådet til å utsette innspillingen. Etter hvert som disse diskusjonene fortsatte, begynte vi å spørre oss selv om vi kunne tilby skuespillerne og filmteamet et tryggere arbeidsmiljø. Til slutt bestemte vi oss for å filme i Budapest, hvor vi hadde jobbet før. Handlingen forble i Marseille, og Budapest var stedet hvor vi filmet disse scenene. Vi måtte ta disse bekymringene på alvor. Vi hadde ansvaret for skuespillerne og filmteamet, og vi ønsket at alle skulle føle seg trygge når de kom på jobb.»

En ekstraordinær voldsepisode i Frankrike som ikke er hentet fra «Fauda»: En svartkledd tenåring angriper en kvinne med brannfarlig spray rett i ansiktet, rett foran jevnaldrende i Marseilles 7. arrondissement.

J. Sobieski et D. Moulins : « Mathilde Panot réalise des chorégraphies TikTok avec des lycéens cagoulés. Pendant ce temps, un de ses électeurs est en pleine action revendicatrice. La victime est brulée au 1er degré et a porté plainte. » pic.twitter.com/9SlDeu14yG

— Expression libre ! (@RassNational53) October 4, 2026

En «sting-ball»-granat av den typen som brukes av det franske politiet, eksploderte i hendene på en elev. En kvinne mistet et øye etter å ha blitt truffet av en stein kastet av en elev. En elev ble alvorlig skadet mens han håndterte en granat. En politibetjent i sivil ble forfulgt og slått til han mistet bevisstheten foran en videregående skole. I Marseille ble en rektor og medarbeidere av ham angrepet og oversprøytet med bensin.

Det som skjer rett fremfor øynene på oss, har ikke noe å gjøre med velkjente, banale studenturoligheter. Dette er en generalprøve i forkant av det viktigste valget for Europas skjebne: mai 2027.

Venstrefolkene i La France Insoumise (LFI) ønsker å nå andre runde av presidentvalget og har funnet det de har lett etter i årevis: en stor, militant og radikalisert base av unge som er villig til å gjennomføre «revolusjonen». Studenter og et stort antall innvandrere er uten skrupler blitt rekruttert av organisasjoner som lover sosial hevn.

Bare på én dag ble 400 personer pågrepet.

Det som skjer i Frankrike, angår hele Vesten. Det handler om svært alvorlige sosiale og etniske opptøyer som tar sikte på å ødelegge våre land og vår kultur.

5000 er arrestert.

305 politifolk og gendarmer er skadet.

78 skoleansatte er skadet.

24 skoler er satt i brann og plyndret.

De har også brent Nelson Mandela-gymnaset, som ligger i Rue Rosa Parks, overfor place Thomas Sankara, mellom cité Aimé Césaire, Nicolas Anelka-stadionet, Stéphane Hessel-idrettshallen på Avenue Martin Luther King, Angela Davis-mediebiblioteket og Gisèle Halimi-svømmehallen.

I praksis et symbol på den urbane wokeismen. Her har vi slutten på den.

Vandalene ønsker seg hverken bedre skoler eller høyere sosialytelser. De vil angripe landene som tok imot foreldrene og besteforeldrene deres. Det merkelige er at de sier dette helt uten omsvøp. Bare den politiske klassen, fra de grønne til sentrum, benekter det. Ytre venstre, det må erkjennes, sier det åpent og bruker ungdommen som kanonføde.

Man forhandler ikke med barbarer som vil ha borgerkrig. Forsøket på integrering og assimilering har mislyktes.

De vil ha en europeisk intifada. De vil blokkere de videregående skolene i dag for å lamme hele samfunnet i morgen. De tester logistikken, slagordene, evnen til å lamme og reaksjonen – eller rettere sagt mangelen på reaksjon – fra staten.

Hvis Marine Le Pen vinner den 2. mai 2027, vil de gå ut i gatene igjen.

Siden 2005 har ministre fra skiftende regjeringer avløst hverandre og holdt tusenvis av taler, og milliardbeløp er blitt brukt. Men det samme spørsmålet vender tilbake som en forbannelse: Hvem har makten når de som har til oppgave å utøve den, har mistet viljen til å bruke den?

For bare tre år siden var det tegn til «borgerkrig» i Frankrike: 5000 brente kjøretøy, 1000 bygninger i brann, herunder mer enn 200 skoler, 250 angrep på politistasjoner, 700 skadde politibetjenter og en omkommet brannmann. Boualem Sansal forestilte seg allerede da den «neste store eksplosjonen».

Det er ikke lenger nødvendig å vente på båter ved kysten. De som ekstremvenstre drømmer om å sende over for å gjøre slutt på Europa slik vi har kjent det, er allerede her – i skolene våre.

Og makthaverne ser en annen vei.

Emmanuel Macron, som ønsker å være institusjonenes garantist, lar det skje. Hvis han hadde tatt ansvar etter et dårlig skjult forsøk på å forberede en borgerkrig, burde han ha beordret rettsvesenet til å ta en svært alvorlig titt på opprørets ivrigste venstreløytnanter.

A sign of a morally rotten society is when people—especially young men—lose their humanity and would rather record someone on fire rather than rush to help. pic.twitter.com/xjEtJNJ9iK

— Dan Weldon for FL-64 (@TampaDan) October 2, 2026

Det som er i ferd med å utspille seg, er ikke en sosial bevegelse. Det er en strategi for kaos.

I enkelte byer er situasjonen sånn at alarmsirener går og folk oppfordres til å holde seg hjemme.

I mellomtiden påtvinger voldelige grupper sin egen lov i gatene. Når en stat går så langt som til å be befolkningen om å barrikadere seg inne for å unngå vold, er det et alvorlig alarmsignal.

Og venstresiden ønsker å gjenskape dette i Italia.

I mellomtiden kommer hæren til videregående skoler …

Frankrikes tidligere forsvassjef Pierre de Villiers, som har tjenestegjort under Macron, har sagt: «Vi befinner oss i en merkelig periode, og det jeg frykter, er borgerkrig.»

Didier Lallement, tidligere politisjef i Paris, har advart om at Frankrike er på vei mot et «sammenbrudd» av et slikt omfang at tropper en dag vil måtte beskytte Élysée-palasset: «Alle mine erfaringer får meg til å forutse en mørk, svært mørk, fremtid for våre barn og barnebarn. De sosiale omveltningene vil bli intense og ødeleggende. En dag vil det bli nødvendig å samle tropper foran Élysée-palasset.»

Spørsmålet er ikke lenger om situasjonen er alvorlig. Bare de korrupte, de medskyldige og de blinde er ikke klar over det.

Hundrevis av mennesker som løper etter politibiler i sentrum av Paris. Dette er ikke en spillefilm.

Til Financial Times har Michel Houellebecq som vanlig sagt sannheten: «Vi er vitne til en oppløsning. Dette er en katastrofe.»

Spørsmålet er: Hvor stort vil kontrolltapet bli?

Det er ikke bare tredje generasjons muslimer som setter landet i brann.

Arven fra 1968 har endt med å skape en merkelig forvirring mellom frigjøring og bortfallet av grenser.

Man kan bo i et rolig nabolag, tilhøre en respektabel familie, gå på en anerkjent skole og likevel drømme om å etterligne dem som sprer terror andre steder.

Vinduene på skolene vil bli skiftet ut, fasadene malt på nytt og skolegårdene ryddet. Ministrene vil kunngjøre nye tiltak, partiene vil forberede seg på valget og nok en gang love å redde republikken.

Men ingen rengjøringsaksjon vil kunne viske ut det som nå er innprentet i sinnet: hatet mot vestlig sivilisasjon.

10.500 franske statsborgere er registrert som potensielle terrorister.

Når man ser disse bildene, hvor mange forsteder er da klare til å gå til kamp? Våpnene sirkulerer fritt. Kalasjnikov, Magnum, granater, jaktgeværer. De er der, gjemt i kjellere som politiet ikke har tilgang til.

Tiden som kommer er full av blodige scenarier.

Elon Musk slår alarm:

«Vi vil bli vitne til massakrer i stor skala i Europa. Det er tydelig at det skjer en massiv økning i antall angrep i Italia og, mer generelt, i Europa. De tradisjonelle mediene bagatelliserer disse hendelsene. Angrepene, terrorismen og drapene på uskyldige mennesker øker. Hver uke registreres det nye tilfeller. Til slutt vil vi bli vitne til et omfattende blodbad i Europa».

Hvis dette er sant, har vi bare to muligheter: Enten gjenoppretter europeiske stater ordenen, eller så fortsetter vi på veien mot Sør-Afrika – hver mann for seg og den tredje verden for alle.

For meg virker det som om vi har slått inn på den sistnevnte veien. Og fra dén er det ingen vei tilbake.

Vinden blåser alltid asken fra brannene videre.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.