Demokratene og de venstreliberale er i ferd med å få panikk. Trump overlever alt. Det er akkurat blitt kjent at Cole Allen (31) etterlot seg et manifest som oser av anti-kristen og anti-Trump retorikk. Familiemedlemmer tok kontakt med politiet fordi han hele tiden snakket om å «gjøre noe» for å stanse det han var imot.

Men er det ikke dét alt fra New York Times til Aftenposten og NRK har messet om? – Er han gal? spurte NRK utenriksminister Espen Barth Eide, som ikke avviste problemstillingen. Det var jo ren bonus, sett fra hans side.

Mediene og politikerne har ikke erkjent at de holder på med å grave seg ned i et kaninhull, og at de kommer stadig dypere ned.

Retorikken blir stadig villere.

Dagbladet har hatt Putin på forsiden hver eneste dag i 180 dager, men gikk trøtt av det. Nå er det Trump, som får samme behandling som Putin.

Hva hvis en attentatmann lykkes? Vil norske medier da bli bebreidet, eller vil de være så enige i sin blodrus at ingen vil minne dem på at de har instigert et politisk attentat som kan få skjebnesvangre følger for Vesten?

Dagbladet var ekstra giftig lørdag. Nå sammenlignes kampen mot Trump med kampen mot Hitler.

Sammenligningen med Hitler er ikke unik. Det er hva læreren fortalte våre barn på St. Sunniva katolske skole i sin tid. Trikset man bruker i medier og undervisning, er å si at «mange» mener at Trump er en moderne utgave av Hitler. Jeg ba læreren si at «noen» mener dét, og noen mener noe annet. Når slike påstander kommer fra kateteret, hefter skolen for det. Men har noen skole eller lærer blitt irettesatt? Dette skjedde jo for mange år siden. Og i ettertid er det bare blitt verre. Nå er det som et eneste delirium.

Dagbladets sannhetsvitne er en perifer advokat som jobbet trekvart år i Det hvite hus, fra juli 2017 til mai 2018. Han skulle se over granskningen til spesialetterforsker Bob Mueller og anbefalte Trump å sitte til et intervju, noe alle andre advarte sterkt mot. Cobb mente at Bob Mueller var en good cop, men i virkeligheten var han dirty og korrupt.

Fantasiene om å ta livet av Trump er ikke nye. I den første tiden oppførte man Shakespeare-dramaet «Julius Cæsar» i Central Park. Under oppføringen i mai–juni 2017 sminket man Cæsar så han lignet Trump. Og når han så stikkes ned, er ikke ønsket til å ta feil av.

Johnny Depp sa det samme på Glastonbury-festivalen det året: «Når skjedde det sist at en skuespiller drepte en president?» Han siktet naturligvis til skuespilleren John Wilkes Booth, som i 1865 skjøt USAs 16. president, Abraham Lincoln, under en forestilling i Ford’s Theatre i Washington D.C.

Trump utløser venstresidens voldsfantasier.

Kathy Griffin laget Trumps avhogde hode og dyppet det i blod, IS-like.

Fredrik Skavlan synes dette var så morsomt at han inviterte henne til programmet sitt.

Faren for at vår hittil sterkeste allierte vil tvinge til seg en del av nasjonalformuen vår, er åpenbar.

Skriver Martin Sandbu i Aftenposten. Tittelen på forsiden går lenger enn det er dekning for, men det er det budskapet Aftenposten vil fremme.

Det er hat, hat og atter hat.

Det mediene ikke reflekterer over er at deres hemningsløse beskrivelse av Trump er et brudd på de mest elementære regler for vanlig folkeskikk.

Eller er det slik at journalistene vil demonstrere at de er gitt all makt og kan ta livet av hvem de vil, selv om det er verdens mektigste mann? Deres makt er større!

Det er noe pubertært over journalistikken og det er også pressekonferansene i Det hvite hus. Når Director of National Intelligence, Tulsi Gabbard, beskriver hvordan Obama manipulerte etterretningen og bestilte en ny rapport som skulle felle Trump 8. desember 2016, nekter journalistene å tro henne. De sier som små barn «men, men, men». Ingen skal få røre deres gud, Obama.

Det er 68-erne som stritter i mot historien. Trump er som Gulliver og de er lilleputtene. De forsøker å binde ham, men han reiser seg. Igjen og igjen.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.