Norske forskere ved Universitetet i Bergen mener nå at de har funnet oppskriften på hvordan man kan erstatte olje med trær.

Forslaget går ut på å omdanne trevirke til en type bioolje gjennom en komplisert kjemisk prosess. Mens akademia og det offentlige jubler over det de kaller et grønt gjennombrudd, er det mange som stiller spørsmål ved realismen og de miljømessige konsekvensene av en slik massiv avskoging.

Drømmen om trær som drivstoff

Christian Sant Gjermestad fra Hellvik skal fredag den 24. april 2026 forsvare sin doktoravhandling om temaet, skriver Drammens Tidende. Han har sett på strategier for å fjerne oksygen fra trebasert olje, slik at den får de samme egenskapene som vanlig fossil olje. Gjennom et samarbeid med japanske forskere har han funnet ut at man kan bruke billigere og enklere katalysatorer for å få til dette. Tanken er at skogen skal bli det nye sorte gullet som skal drive flyene og bilene våre inn i fremtiden.

Faren for massiv avskoging

Det som sjelden nevnes i de entusiastiske meldingene fra universitetene, er de enorme mengdene trevirke som vil kreves dersom dette skal rulles ut i stor skala. For å erstatte en betydelig del av oljeforbruket, må vi se for oss at enorme skogområder blir barbert bort for å mates inn i kjemiske anlegg. Hverken det biologiske mangfoldet eller skogens evne til å binde karbon ser ut til å bety mye når forskerne får jakte på sine grønne fantasier. Vi risikerer en naturkatastrofe i miljøets navn, der vi ødelegger norske skoger for å produsere et drivstoff som i beste fall er en kostbar og ineffektiv erstatning for det vi allerede har.

Offentlig finansiert klimasatsing

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, noe som betyr at norske skattebetalere nok en gang må punge ut for forskning på det mange mener er en blindgate. I en tid der matvarepriser og strømkostnader øker, prioriterer myndighetene å bruke millioner på prosjekter som kan føre til mer avskoging og tap av natur.

Det er påfallende hvordan den akademiske eliten i Bergen og Oslo fortsetter å jakte på de mest virkelighetsfjerne løsningene så lenge de er merket med ordet fornybar.

Gjermestad har brukt nasjonale superdatamaskiner for å simulere prosessene og mener han har lagt grunnlaget for en mer kostnadseffektiv produksjon. Men for de fleste som er bekymret for norsk natur og fornuftig bruk av ressurser, fremstår dette som nok et kapittel i fortellingen om det grønne skiftet som spiser sine egne barn.

Det gjenstår å se om tittelen doktor blir nok til å overbevise folk om at det er en god idé å brenne opp skogen for å «redde» klimaet.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!