Førsteministrene i Skottland, Wales og Nord-Irland skal mandag undertegne en avtale som kan ende med oppløsningen av United Kingdom.
På et toppmøte i Cardiff planlegger de tre førsteministrene å undertegne en felles erklæring der de krever retten til å avholde folkeavstemninger om uavhengighet, skriver The Telegraph.
Møtet finner sted noen dager etter at statsminister Andy Burnham antydet at han ville godkjenne en ny skotsk folkeavstemning dersom det forelå en «klar enighet» om dette.
For ordens skyld: Forskjellen på Storbritannia og United Kingdom er at førstnevnte ikke inkluderer Nord-Irland. Det korrekte navnet på sistnevnte er The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland.
Skottlands førsteminister John Swinney (SNP) sa søndag at Burnham «må innstille seg på tanken om at han vil gå inn i historien som den siste statsministeren for United Kingdom».
Labours store valgnederlag i Wales i mai betyr at alle de tre førsteministrene ønsker en folkeavstemning om uavhengighet.
Nederlag for Labour i Wales, førsteministeren trekker seg som partileder
Førsteministrene vil benytte toppmøtet til å undertegne en felles erklæring der de bekrefter sine respektive nasjoners rett til selvbestemmelse.
Målet er å øke presset på Burnham, som onsdag uttalte at det kunne avholdes en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet dersom opinionen gikk inn for det.
Tidligere Labour-statsråd Tom Harris skrev at uttalelsen til Burnham, som kom under Prime Minister’s Questions i Underhuset, kunne sette hele United Kingdom i fare.
Burnham avviste sine egne uttalelser dagen etter, da han i et brev til Swinney sa at en folkeavstemning om skotsk uavhengighet var «off limits» før etter neste parlamentsvalg.
«Som jeg gjorde klart overfor deg personlig da vi møttes nylig i Glasgow, er uavhengighet og en folkeavstemning «off limits», da det ville avlede oppmerksomheten vår bort fra å fremme økonomisk vekst og hjelpe familier med levekostnadene.»
Burnham pekte også på at Nord-Irland og Skottland hadde «ulike historiske erfaringer og derfor ulike konstitusjonelle ordninger».
Ifølge Langfredagsavtalen kan Nord-Irland avholde en folkeavstemning om gjenforening med Irland dersom det ser ut til at et flertall av befolkningen i provinsen vil stemme for å forlate United Kingdom.
Også EU-spørsmålet vil få betydning for møtet, ettersom den politiske ledelsen i alle de tre nasjonene ønsker å gjenopprette EU-medlemskapet.
Det er også et felles ønske om en annen økonomisk modell enn det London står for.
Plaid Cymru ønsker at Wales får mer kontroll over økonomien, som skatter og utgifter, og at Wales får bedre betalt for havområder som brukes til å utplassere havvind-turbiner, samt mer selvstyre i forholdet til Brussel.
En kilde i Plaid Cymru uttalte at det var «gode grunner til å inngå et praktisk politisk samarbeid på områder som energi, økonomi og vårt forhold til Europa, samt når det gjelder de bredere politiske og konstitusjonelle spørsmålene som våre nasjoner står overfor, og retten til selvbestemmelse».
Retten til en gjenforening med Irland betyr mye for Sinn Fein.
«Langfredagsavtalen gir oss de demokratiske midlene til å avgjøre dette, og nå er det på tide at vi forbereder oss grundig på dette valget», sa en kilde fra Sinn Fein til avisen.
«Irsk enhet er ikke et fjernt mål. Arbeidet med å bygge det nye Irland må begynne nå.»
Donald Trump har nylig sagt at han «gjerne» ville se et forent Irland. Under et besøk i Dublin lørdag sa han at det ville være «fantastisk» om Nord-Irland ble en del av Republikken Irland.
En oppløsning mellom de fire nasjonene i United Kingdom vil skape enda flere store problemer for britisk politikk fremover.
