Det rapporteres i dag med økende frekvens om verbale og fysiske angrep rettet mot jødiske individer i Europa, ofte initiert av ekstremister eller islamister. Et nylig eksempel er hendelsen i Frankrike, hvor et australsk-jødisk ektepar ble utsatt for drapstrusler fra en irsk mann i et supermarked. Trusselen var basert på anklager om folkemord i Gaza – et område paret aldri hadde besøkt. Han skrek etter dem at han var lei seg for at Hitler ikke fullførte jobben.

Australian Jewish couple threatened with murder by Irish man in France

An Australian Jewish couple, friends of AJA report to us that they had a friendly conversation with an Irishman who introduced himself as Paddy.

The conversation took a turn when Paddy found out that they… pic.twitter.com/pFg3a1d3u8

— Australian Jewish Association (@AustralianJA) August 11, 2026

Et fellestrekk ved slike hendelser er at ofrene bærer synlige jødiske kjennetegn. Omfanget av slike angrep på global basis har ført til at israelske myndigheter har sett seg nødt til å advare jøder i Europa om å skjule sin identitet av sikkerhetshensyn.

Også i norsk kontekst observeres tendenser til at radikale krefter søker å fortrenge jødiske stemmer fra det offentlige rom. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom aksjoner i regi av aktivister fra partiet Rødt i Narvik, samt under Arendalsuka, hvor standen til Med Israel for fred (MIFF) igjen ble utsatt for hærverk.

Flere tidligere eksempler belyser denne utviklingen, som under demonstrasjonene i Oslo i januar 2009. Her marsjerte islamister side om side med daværende statsråd Kristin Halvorsen mens det ble ropt: «Allahu Akbar!» (Gud er størst), «Itbah el yahud» (drep jødene) og «Khaybar Khaybar ya yahud …» – en referanse til Muhammads massakre på jødene i landsbyen Khaybar, brukt som et løfte om fremtidig vold mot jøder. Til tross for disse ropene, fremstilte NRK hendelsen som et fredelig og verdig fakkeltog uten kamprop og faner, en fremstilling som sto i direkte motstrid til de faktiske forholdene.

Et eksempel til fra den norske konteksten er demonstranter som ropte «ingen sionister i våre gater» mot en gruppe norske jødiske kvinner på Youngstorget under markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024. Det fremstår som om vensterradikale krefter søkte å fortie de systematiske voldtektene av jødiske kvinner og menn utført av Hamas-terrorister under oktobermassakren og det påfølgende fangenskapet i Gaza.

Slike handlinger vitner om manglende toleranse for jødisk tilstedeværelse og israelske perspektiver i vårt samfunn. Historisk sett har store deler av den muslimske verden blitt tømt for sin jødiske befolkning. Man kan nå argumentere for at en lignende marginalisering er i ferd med å utspille seg i Europa. Å neglisjere denne realiteten bidrar til å opprettholde og forsterke problemet.

Samtidens selektive moral

Den offentlige debatten preges i stor grad av medienes og politikernes fremstillinger. Særlig NRK kan kritiseres for å fungere som formidler av narrativer produsert av Hamas, FN og andre aktører som forholder seg ensidig kritisk til Israel. NRKs innslag med Leger Uten Grenser fredag den 14. august 2026 kan tjene som eksempel på den ensidige fremstillingen av den humanitære situasjonen i Gaza. I dekningen ble Israel holdt ansvarlig for å nekte over 18.000 pasienter utreise, mens Hamas, og Egypts rolle som transittland og deres restriksjoner på gjennomreise forble ukommentert.

Det er verdt å merke seg at anslaget på om lag 18.000 pasienter har vært benyttet gjentatte ganger over en lengre periode, noe som kan reise spørsmål ved aktualiteten til tallmaterialet fra Hamas. Hamas og dermed WHO opererte med 18.500 allerede i januar 2026, og det samme anslaget ble gjentatt i april 2026. Tall fra Leger Uten Grenser i desember 2025 var også likt, på 15.600 pasienter. Selv om det er et ubestridt humanitært prinsipp at pasienter i krigssoner bør ha tilgang til medisinsk behandling utenfor området, fremstår den ensidige fokuseringen på Israel som mangelfull når de regionale aktørene som nekter å åpne sine grenser for pasientene unntas ansvar. For en helhetlig forståelse av situasjonen er det nødvendig å inkludere ansvaret til Hamas, til samtlige naboland, herunder Egypt og Jordan, så vel som Europa.

Samtidens selektive moral blir særlig tydelig når man sammenligner reaksjonene på ulike kriser. Da titusener av migranter forsøkte å ta seg fra Marokko til eksklavene Ceuta og Melilla, som Spania kolonialiserer, resulterte det i minst 141 dødsfall.  Disse dødsfallene ble møtt med en påfallende europeisk apati, noe som kan indikere at menneskerettigheter vektes lavere når europeiske egeninteresser står på spill. Når dødsfall skjer i Gaza, utløser det derimot massive protester. I den norske og europeiske informasjonsstrømmen skapes det inntrykk av at det utelukkende er sivile som rammes, mens tap av Hamas-terrorister underkommuniseres.

Rapport fra Verdens jødiske kongress (WJC)

Også sosiale nettverk har blitt en av de primære kanalene for spredning av propaganda mot Israel, antisemittisme og oppfordringer til vold mot jøder og Israel. Hatet sprer seg hurtig. Tross omfattende rapportering gjør plattformene for lite for å forhindre at deres tjenester misbrukes til slike formål.

En ny rapport om antisemittisme på sosiale medier ble nylig offentliggjort av WJC. Rapporten baserer seg på 754 hendelser rapportert av jøder i Europa i perioden fra februar 2025 til og med april 2026. Blant de mest urovekkende funnene er at eksplisitte oppfordringer til å skade jøder forblir tilgjengelige på internett, til tross for omfattende dokumentasjon og rapportering.

Funnene slik som WJC rapporterer, indikerer en strukturell svikt i håndhevelsen av retningslinjer på tvers av de største sosiale medieplattformene:

• Manglende respons: 81 % av de rapporterte innleggene (613 av 754) var fremdeles offentlig tilgjengelige ved kontrolltidspunktet i mai 2026.
• Av totalt 232 innlegg med direkte voldsoppfordringer, var 151 fremdeles tilgjengelige i mai 2026. Dette inkluderte blant annet publikasjoner fra ISIS som oppfordret til angrep på synagoger og jødiske nabolag i Europa og USA, samt utvetydige oppfordringer til drap.
• Marginal effekt av rapportering: 19,5 % av innholdet som ble formelt rapportert ble fjernet, mot 18,2 % av innholdet som aldri ble rapportert.
• TikTok skilte seg ut fra andre plattformer, ved å fjerne 64 % av innholdet; alle andre store plattformer hadde en fjerningsrate på under 15 %.
• Facebook hadde den høyeste rapporteringsraten (76 %) med den laveste fjerningsraten (13,9 %).
• Israel-relatert antisemittisme: Kun 5,2 % av slikt innhold ble fjernet.
• Innhold som sammenlignet israelsk politikk med nazisme, hadde en fjerningsrate på 0 % på tvers av 28 unike rapporter.
• Juridiske implikasjoner: Omtrent 6 % av rapportene ble vurdert til å kunne utløse rettslig forfølgelse i henhold til EU-lovgivning eller nasjonale lover. Dette inkluderte 6 delinger av en offisiell ISIS-publikasjon som oppfordret til angrep på synagoger; samtlige var fortsatt aktive på Facebook ved kontrolltidspunktet.

Yfat Barak-Cheney, administrerende direktør for WJCs Technology and Human Rights Institute (TecHRI), understreker alvoret:

«Jødiske individer og institusjoner er mål for hatdreven vold i høyere grad enn noen annen religiøs eller etnisk gruppe. Disse handlingene blir deretter glorifisert og promotert på sosiale medieplattformer. Det er selskapenes ansvar å håndheve egne retningslinjer og fjerne innhold som bryter med standarder utformet for å beskytte sårbare grupper.»

Fremtidens jødiske liv i Europa

Siden angrepene den 7. oktober 2023 har man sett en økende normalisering av demonisering av Israel og antisemittisme i samfunnet. Fenomenet er ikke lenger begrenset til marginale grupperinger, men har i tiltagende grad manifestert seg blant annet innen politikk, medier, sosiale nettverk, akademia og det offentlige rom i både Europa og USA. Det er dessuten urovekkende at stadig flere stemmer forsøker å delegitimere IHRAs definisjon av antisemittisme for å unndra seg kritikk av egne holdninger.

Samlet sett tegner dette et bilde av en virkelighet der jøder ikke lenger kan ferdes fritt uten frykt for liv og helse. Dersom vi skal opprettholde en jødisk tilstedeværelse i Europa og i Norge må kampen mot antisemittisme, voldsforherligelse og demonisering av Israel intensiveres radikalt. I dagens samfunnsklima er halvhjertede fordømmelser utilstrekkelige. Vi må stå sammen – jøder og ikke-jøder – for å forsvare sannheten. Hvis samfunnet tillater at jødehatet får fotfeste, vil det ikke stoppe der.

Kjøp boken på Document Forlag