Nok en gang er fastemåneden ramadan over oss, og igjen forventes det at hele Norden skal innrette seg.

Den danske politikeren Nick Zimmermann fra Dansk Folkeparti traff nylig spikeren på hodet i en tordentale om tilstandene i Danmark. Men la oss være brutalt ærlige, for situasjonen han beskriver, er nøyaktig den samme i Norge og Sverige. I sitt innlegg slår Zimmermann fast at muslimer faster over hele verden, og at vi igjen blir inkludert mot vår vilje. Han skriver at vi atter en gang må høre om hensyn og forståelse, og at skoler og arbeidsplasser må tilpasse seg. Den danske politikeren krever at vi slutter å respektere en religion som i bunn og grunn ikke viser respekt for oss. Hans klare beskjed er at nå er det nok. Dette gjelder i høyeste grad også her hjemme.

Vi kan ikke lenger akseptere at en religion som deler inn mennesker og opptrer diktatorisk, får stadig mer innflytelse over landene vi har arvet.

Zimmermann peker på at vi hvert eneste år ser det samme mønsteret utspille seg. Han trekker frem hvordan barn i praksis blir tvunget til å faste, og beskriver små gutter og jenter som hverken får vått eller tørt i timevis. Dette skjer ifølge politikeren ikke fordi de velger det selv, men fordi de er indoktrinert med trusler om helvete og straff. De får høre at de svikter sin gud hvis de tar en liten slurk vann. Zimmermann spør retorisk hvilket barn som egentlig har forutsetninger for å forstå et slikt massivt religiøst press fra sin egen familie.

Mens disse stakkars barna går rundt med hodepine og tomme mager, må de etnisk danske klassekameratene trå varsomt for ikke å friste dem. Matpakker må diskret pakkes vekk, og friminuttene blir roligere, noe som er nøyaktig det vi ser på norske skoler også. Zimmermann slår fast at vi som utgjør flertallet i våre egne land, må tilpasse oss dem. Han understreker at dette overhodet ikke handler om toleranse, men om at islam nok en gang får lov til å sette dagsordenen.

Vi forventes å rette oss etter deres dogmer. Zimmermann beskriver treffende hvordan vi skal nikke, smile og finne oss i alt sammen fordi den innvandringsvennlige eliten fortsatt klamrer seg til illusjonen om at dette utgjør et mangfold. Sannheten er ifølge politikeren at islam splitter mennesker og trekker usynlige, men knallharde grenser mellom de rene og de urene. Konflikten står i realiteten mellom dem som ønsker å omforme våre samfunn, og oss som nekter å gi slipp på fedrelandet vi holder kjær.

Budskapet fra den danske politikeren bør gi gjenklang i hele Skandinavia. Han slår fast at islam ikke skal ha noen plass i det offentlige rom, og at ramadan ikke skal endre skolehverdagen eller rutinene på arbeidsplassene våre. Zimmermann mener det er grotesk og hjerteløst at barn tvinges til å sulte i guds navn. Vi har for lengst sett oss lei på at samfunnet bøyer av, og til syvende og sist er det vårt felles nordiske ansvar å si ifra. Zimmermann legger til at hvis man på død og liv ønsker å leve etter islamske dogmer, finnes det mer enn nok av land hvor dette er hverdagen.

Danmark er ikke et av dem, og det er sannelig ikke Norge eller Sverige heller.

Lytt til en liten ironisk trall om ramadan lagd av undertegnede og Suno:

Våre land er bygget for dem som elsker frihet, fornuft og fellesskap. Som Zimmermann avslutter sitt innlegg med, skal ikke våre land være plattformer for islamsk atferd. Vi skal ikke ha et samfunn der bønnerom og ramadan dikterer hvordan vi skal oppføre oss. Vi vil ha landene våre tilbake, slik at barn får lov til å være barn.

Det må være fullt ut akseptert å si klart og tydelig nei takk til islam, nei takk til ramadan og nei takk til underkastelse.