Document har skrevet flere artikler om 15-minuttersbyen, som Raymond Johansen har omfavnet. Men som sagt tidligere fremstår dette som mer en trussel enn et løfte. Eivind Trædal vil dra det enda lenger, og lanserer «timinuttersbyen».

I en artikkel i Dagsavisen kan han ikke unngå at enkelte familier faktisk er avhengig av bil for å få hverdagen til å gå rundt.

«Folk kjører ikke bil for moro skyld» er en kritikk jeg ofte møter som MDG-politiker. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Mange kjører bil oftere enn vi trenger. Ofte av gammel vane eller fordi bilen uansett står der.

Men det er også en kjerne av sannhet her: Veldig mye av grunnen til at vi kjører bil, er at de tilbudene og tjenestene vi trenger ligger langt unna, enten det er kulturtilbud, idrettshaller, skoler, barnehager eller butikker.

Med barnehageplass på andre siden av byen fungerer ikke sykkel eller månedskort, innrømmer Trædal. Men han har selvsagt en klimavennlig løsning: Det er jo bare å sørge for at alle får barnehageplass innenfor en radius av ti minutter!

Dette betyr å skape små landsbyer i byene, rundt gode felles tilbud innen kort avstand hjemmefra.

Trædal har neppe noen imponerende historiekunnskaper, men landsbyene som ble opprettet etter Romerrikets fall var både en måte å beskytte seg mot lovløsheten og muslimske invasjoner som jaktet etter slaver, og samtidig en genial måte for de mektige til å få full kontroll over underklassen. Nå er den nye føydalismen på god vei, og de moderne «landsbyene» av boliger som minner om skoesker er et av virkemidlene.

Trædal skriver at «konspirasjonsteoretikere» har blitt overbevist om at dette er en skjult plan for å nekte mennesker å reise mer enn 15 minutter hjemmefra.

Denne feberfantasien er heldigvis ikke forankret i virkeligheten. Trolig er dette etterdønninger av de harde tiltakene under pandemien.

Han innrømmer altså at det var harde tiltak under pandemien, man får vel gi ham kreditt for dette, selv om han trolig støttet disse harde tiltakene.

Visjonen om «timinuttersbyen» har ingenting med tvang eller reiseforbud å gjøre, men tvert imot om større frihet, ved at man slipper å reise langt for å få de tilbudene man trenger i hverdagen.

Selvsagt er 15-minuttersbyen noe som begrenser folks frihet, noe de massive demonstrasjonene mot tyranniet i Oxford viser.

Demonstrasjoner mot 15-minuttersbyen i Oxford

Trædal ser det som frihet at politikere bestemmer hva vi som individer har behov for. Dette er ikke frihet, men tvang. Hva hvis du foretrekker en barnehage som ligger lenger unna? Hva hvis guttungen din fortjener å gå på en bedre skole enn den som ligger i nabolaget?

Selv spilte jeg f.eks. fotball fem til femten kilometer unna mitt hjemsted, siden de lokale klubbene trehundre meter unna mine to hjem denne tiden var for elendige.

Videre babler Trædal om fellesskapsløsninger, som om dét er et symbol på frihet. Trædal avslører også at han sliter med å få kontakt med naboene sine.

Ikke minst er det lettere å slå av en prat med naboen hvis man møtes til fots eller på sykkel, enn dersom man passerer hverandre i bil.

Vel, mine naboer ser jeg hver gang solen skinner eller hver gang det er en fotballkamp av interesse. Er det sol, samles flere familier i et frivillig fellesskap på den terassen som har de beste forholdene. Er det fotball så slås storskjermen på i kjellerne, som regel med et par øl til kampen.

Hva med barna som vokser opp i de bydelene av Oslo som er totalt ødelagt av masseinnvandringen som MDG aldri protesterer mot? De få norske barna som ikke har en familie som har flyttet, skal de belønnes med skoler hvor bare noen få elever kan snakke norsk?

Ved å redusere biltrafikken skapes mer trygghet for barna, skriver Trædal. Men det er ikke bilister som grisebanker norske barn på skoleveien.

En by full av gode nabolag der de viktigste tjeneste og tilbudene vi trenger i hverdagen er innenfor gangavstand er en tryggere, triverligere, grønnere og vennligere by, både for unge og gamle.

Derfor ønsker MDG å videreutvikle konseptet «timinuttersbyen» i hele Oslo i årene som kommer.

Det er faktisk i Oslo at MDG får flest stemmer, og derfor har de også hatt makten der sammen med Ap og SV i alt for mange år.

Lokalvalget er 11. september.

Les også:

Oslo som 15-minuttersby er ingen drøm, men en trussel

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!