Den italienske kommunisten Antonio Gramsci var den som formulerte begrepet «den lange marsj gjennom institusjonene» som anvisning for sosialister som ville ta over staten uten å gjøre revolusjon. Man skulle arbeide systematisk og metodisk for å overta kontrollen innenfra.
I Norge kjenner vi begrepet «partiboka». Det var i Aps glansdager. Ap bekledte de fleste toppstillinger i staten. De behersket kommandohøydene.
De senere år har vi sett en annen «marsj»: På vegne av et nytt Norge, i mot det gamle. Det er en kamp og en frontlinje som eliten aldri vedkjenner seg og likevel fører de kampen uavlatelig.
Nå trykker den Bidens USA til sitt bryst, den samme administrasjonen som tar hundretusener av ulovlige innvandrere strømme over grensen. Samtidig holder de politiske fanger i Washington fra 6. januar.
Stemmer kaller dette for Guantanamo som har kommet til Washington.
Demokratene og wokemediene fører krig mot det patriotiske USA. Nordmenn som blir foret av NRK og Arnt Stefansen eller Carl Bernstein på TV2, forstår ingenting.
Vi må vende venstresidens våpen mot dem selv. Når preses i den norske kirke, Olav Fykse Tveit, ber kirken og kristne ta et oppgjør med høyreekstremisme, kan vi be ham se seg selv i speilet. Fykse Tveit har som leder i Kirkenes Verdensråd gått i spissen for kampen mot Israel. Kampen mot høyreekstremisme er ledd i samme kampen. Egentlig er det et antikristelig budskap biskopen fremfører.
Hvis han savner saker kan han heller kjempe for den kristne konvertitten som ble knivstukket av muslimer i Hyde Park.
Vi sneier innom NRK som for å sy sammen en story mot høyreekstremisme kobler Document og Resett til radikaliseringen av en ung gutt på Rjukan, mens det i virkeligheten var internasjonale nettsteder han besøkte. Men de vet jo ikke seerne hva er, så det er bedre å nevne noen norske. Pytt, pytt.
Da NRK ble gjort oppmerksom på tilsnikelsen gikk de i seg selv og fjernet henvisningen til Document og Resett. Men hva om ingen hadde reagert?
