Dagens kommentarartikkel er den første red. har skrevet hvor det formuleres et mulig verdifelleskap med den muslimske befolkningen i Norge, og forsåvidt Europa. Det er alvorlig ment.

Skal man bo sammen, må man ha noe dypere sammen enn regler. Reglene må bygge på felles verdier. Utgangspunktet for alle samfunn er familien.

Muslimske familier føler seg truet av den norske normløsheten. Det gjør også norske foreldre.

Det er ikke lenger reaksjonært å mene dette.

Svaret på den segregering som alle er bekymret over, og noen desperat forsøker å dekke over, er et fellesskap om verdier. Ikke alle muslimske familier vil se et slikt minste felles multiplum. Men noen vil. Det finnes muslimske familier som er «borgerlige», som er familiært konservative, som ønsker å klare seg i samfunnet.

For å snakke sammen må man ha et utgangspunkt. Man må flagge noe positivt. Det nytter ikke bare å fremme kritikk.

Det mest naturlige og nærliggende er bekymring for barna. Barna er det som betyr mest. De er fremtiden. Også mulimske foreldre er bekymret for den normløsheten de opplever hos dem som ellers hevder å være deres forsvarere. Frontene går ikke nødvendigvis der pressen og politikerne hevder. Det er ikke sikkert det er de og muslimene sammen mot de slemme kritikerne.

Det er en grunn til at muslimer forsøker å kuppe inn sine egne i styre og stell. De stoler ikke på sine norske «venner». Denne tillitskløften blir ikke kommentert offentlig, og den handler nettopp om den normløsheten som dagens kommentar berører. Normløsheten er massiv. Den har idag inntatt samfunnsbastionen og utgir seg for å være «liberal» og opplyst.

Det går utmerket an å forene en slik konservativ, moderat kamp for verdier med kampen for ytringsfrihet og sann pluralitet i meningsutvekslingen. Skal man kjempe for noe, må man også ha noe positivt å vise til.

Flere har etterlyst hva document.no står for. Vi ønsker ikke bare å være mot, vi ønsker også å være for. Normer og samfunnsmoral er det som fremmer integrering. Uten et slikt avklart verdifellesskap blir ordet tomt. Vi konstaterer at mediene ikke lenger våger eller kan drive en slik selvkritikk, men dundrer løs med en frihet som bryter ned familien og kvinners og barns sikkerhet  i den mest grunnleggende forstand.

Norge er ugjenkallelig forandret, og det er viktig å komme frem til et verdifellesskap alle kan samles om.

Arbeidet begynner fra bunnen.