Hans Rustad Ron Paul er den mest originale av republikanernes presidentkandidater. Han representerer en libertariansk tradisjon i USA som går langt tilbake: mennesket må klare seg selv.
Nå når Big Government er i krise, i både Europa og USA, er dette tenker som gjør Paul aktuell. Han har sagt det samme hele tiden, og dermed får ordene hans en egen vekt.
Men det er et innslag av noe radikalt og ubalansert i hans libertarianisme : han er mot nasjonale banker, han er endog mot Federal Reserve, han vil gjeninnføre gullstandarden. Punktet om End the Fed, er urealistisk. Men poenget om at man ikke kan bare trykke penger – såkalt monetarisering – for å unnslippe problemene, er påtrengende aktuelt.
Ron Paul sier det vi ser er resultatet av 70 år med John Meynard Keynes-politikk: alle kriser kan løses ved å øke forbruket og det skjer gjennom å øke underskuddene. Nå er underskuddene så store at troverdigheten og tilliten er borte.
Ron Paul ble født i 1935, midt under the Great Depression. De var fattige, men visste ikke at de var det. Familien var arbeidssom og nøysom. De klarte seg.
Denne overlevelsesevnen og nøysomheten har Paul tatt med seg inn i politikken.
Han er motstander av alt som smaker av velferdsstat: Medicare og Social Security. Det lyder ekstremt, men han symboliserer en selvhjulpenhet som er noe av bærebjelken i et hvert sunt næringsliv og samfunn.
Slik representerer Paul en korreksjon til de multinasjonale og Big Government.
Han symboliserer en myte som har dyp resonansbunn i det amerikanske folk.
Han mener at USA beveger seg mot et samfunn der det blir vanskeligere å si sin mening. Han mener det har utviklet orwellianske trekk.
Paul var mot Patriot Act og alle lovene som har fulgt 9/11. Her gjør hans libertarianske filosofi at han tipper over i isolasjonisme og selvtilstrekkelighet: han vil trekke alle soldater hjem, han var mot likvideringen av Osama bin Laden, og han mener at Big Government er villig til å innføre unntakstilstand for å kvele avvikende meninger.
Her oppstår det fenomen at libertarianismen tiltrekker mennesker med sans for konspirasjonsteorier. Ikke minst 9/11-truthers. Ron Paul har meget dedikerte tilhengere, og en del av dem er «truthers». De skaper store problemer for ham.
Dave Nalle skriver på dennebloggen om de problemer disse menneskene skaper for Paul:
One striking example of this is his relationship with the 9/11 «truth» movement, the tumultuous cabal of conspiracy fanatics who advocate an assortment of bizarre and contradictory theories about the attack on the World Trade Center, each one more implausible than the last. Many Truthers are outspoken Ron Paul supporters and are absolutely convinced that he agrees with their beliefs, despite all evidence to the contrary. When confronted with direct statements disagreeing with them from Dr. Paul their cognitive dissonance kicks in and they translate what he says into something different which fits their delusions.
Pauls kandidatur illustrerer problemene som den økonomiske og den politiske krisen skaper, og hvor forskjellig Europa og USA er.
I Europa ville Pauls økonomiske tanker blitt ansett som ekstreme. Han ville fått det belastende og drepende «høyreekstreme» stemplet. Men hans budskap appellerer også til de som tilhører venstresiden: hans sterke vekt på individualisme, som i PC-språk heter personvern, og kritikken av «sikkerhetsstaten». Her vil Paul appellere til 9/11-truthers eller de som har flørtet med denne revisjonismen i Norge, som Berit Ås, Ola Tunander, Sven Egil Omdahl, Johan Galtung, Ertresvåg mfl.
Man kan spørre om det er velferdsstatens manglende sans for frihet, herunder ytringsfrihet og økonomisk frihet, som gjør at man blir sårbar for sammensvergelsesteorier.
USA har beholdt en åpen dør som gjør det mulig å betrakte fenomener fra mange vinkler. I Europa er et maskineri for stigmatisering og utstøting i gang, og det er få ankeinstanser.
Derfor er fenomenet Ron Paul interessant også i en europeisk kontekst. Det sier noe om oss selv, og hva vi mangler: individualisme.
Les en interssant profil på Paul i Washington Post:
Ron Paul: The Alternative Candidate is a force to be reckoned with
Paul has been rooted in place, philosophically. The world of late has been bending his direction. He’s not to be underestimated. He says what he believes, believes what he says.
There is no Ron Paul 2.0. This is the original.
Den senere tid er det kommet frem at det ikke bare er Pauls tilhengere som tror på sammensvergelser. Han har selv undertegnet nyhetsbrev hvor det påstås feks. av Kongressen er i hendene på Israels venner.
Slikt kaster mediene seg over. Ron Paul avbrøt nylig et intervju med CNNs Gloria Borger.
Det ser ut til at hans libertarianisme har noen innslag av sammensvergelsesteorier som tiltrekker seg politisk suspekte.
