Av nyhetsdekningen får man inntrykk av at det rakner for amerikanerne i Irak. Dette er ikke hele bildet. Volden finner hovedsakelig sted i sunni-triangelet og Bagdad. Hva som skjer i resten av landet hører vi lite om.

Journalister i USA er opptatt av om de gir en skjev fremstilling, slik at de bidrar til å vende opinionen mot regjeringen, i større grad enn det er dekning for. Folk tror det er bare negativt, når det i virkeligheten skjer positive ting.

Chrstian Science Monitor tar opp denne problematikken i Media caught in Iraq’s war of perceptions. Many Americans have seen news coverage as overly negative, but mounting troop deaths test support for war.

Journalister husker hvordan den stadige drip-feed med tapstall bidro til å snu opinonen mot Johnson. Er det samme ved å skje i Irak? Redaksjonene forsvarer seg med hva som er nyheter: en bombe i Bagdad er nyheter, men ikke åpningen av et vannverk. Dessuten må man prioritere. Det stemmer isolert. Men hvis man aldri melder om et hele byer er rolige og livet vender tilbake til det normale, så er man med på å fortegne virkeligheten.

Tre eksempler:

Byen Hilla sør for Bagdad, på 350.000 er rolig. Her ber den lokale imaem amerikanerne bli om det så er i tusen år. Det er arbeidsløsheten som er problemet. Ikke sikkerhet. Den lokale guvernøren, en iraker, har kjørt en meget tøff linje.

BBCs Daymond hadde nettopp en reportasje fra Mosul, landets nest største by, hvor stemningen er avslappet og livet forløper normalt. Hvilken norsk avis har hatt en slik story?

Enda mer spesielt: I byen Ramdadi, som ligger midt i sunni-triangelet, vil general Swannack, overføre ansvaret for sikkerhet til irakere så tidlig som i januar. Det er 1.400 politisoldater i byen på 250.000 innbyggere, og 4.000 til sammen i hele provinsen. Relasjonene er gode, og amerikanerne vil ligge som backup utenfor byen. I Falluja derimot, like i nærheten, er et slikt selvstyre altfor tidlig.

A U.S. General Speeds the Shift in an Iraqi City

Dette rimer dårlig med den alarmerende rapporten som CIAs stasjonssjef i Bagdad skal ha sendt Washington, om at grepet holder på å glippe, med fare for økt oppslutning om opprørerne.

Konklusjon: Irak er et broket bilde. Det er store områder som er rolige. Men Bagdad får naturlig nok mye oppmerksomhet.

Amerikanske medier tar ihvertfall opp spørsmålet: Står vi i fare for å påvirke utviklingen ved skjev dekning? I Europa later holdningen snarere å være at det er bra hvis man tar motet fra amerikanerne. Der er skjev dekning the order of the day. Man stiller ikke en gang spørsmålet: er dette hele sannheten?