Ann Christiansen i Aftenposten intervjuer den nye kulturministeren, Thorhild Widwey. Hadde man turt å stille lignende spørsmål til en ikke-norsk?

– Hvordan vil du beskrive norsk kultur?

– Vi hadde en liten diskusjon på det i dag. Vi ønsker å ha en offentlig debatt om norsk kultur. Jeg kan ikke si mer om dette nå.

Holmenkollen

– Du bor øverst i Holmenkollen, har hytte på fjellet og ved sjøen. Bekrefter du dermed et slags inntrykk – kanskje en myte – om Høyre?

– Som hva da?

– Som hvite, velstående mennesker?

– Det vil jeg absolutt ikke si. Hver krone har vi selv skapt gjennom hardt arbeid. Jeg er vel et eksempel på min bakgrunn; vi skapte kulturen selv. Hvor jeg bor og hva jeg har investert penger i, synes jeg ikke er representativt for min kulturforståelse. Det er mye tilfeldigheter og slett ikke sikkert at jeg kommer til å bo der hele livet.

Spørsmålene er uttrykk for at man tør å krysse integritetsgrensen til en nordmann, selv om vedkommende er statsråd. Det er nesten som at det å være norsk og verlstående i seg selv inviterer til grenseoverskridelser.

Hadde det vært en ikke-europeer ville man sagt spørsmålene var sjikanerende og diskriminerende.

Så kan man si: Betyr det så mye? Det gjør faktisk det. Ann Christiansen har ikke resepekt for Widvey som menneske, hun behandler henne som representant for en gruppe, og en gruppe som kan dukkes, om den er aldri så velstående. Tvertom: dens suksess er en license til å dukke henne.

http://www.aftenposten.no/kultur/Widvey-viser-vei-7344424.html