Krigen i Gaza har blitt et prisme for dagens politisering av kunsten. Når kunstnerne her møter motstand så pukker de på sin kunstneriske frihet og parerer med sensur og scenenekt. De er for feige til å fronte en politisk dialog og debatt som ofte er kompleks og uavklaret, men dog et utgangspunkt for videre avspenning og innsikt. En slik holdning har ikke kunstnerne sans for, de er vant med at et kunstnerisk uttrykk er uimotsigelig og unndratt saklige argumenter.