Etter å ha dukket innom Klassekampen gir fargen og stilen på avisens banner meg visse assosiasjoner til Deutsche Nationalzeitung: Fra en iransk kvinnelig professor i England som mener kvinnene har oppnådd så mye under prestestyret. De bærer skautet som et tegn på frigjøring, til Evard Vogt i Bergen som forsvarer Krekar som en motstandsmann (omtalt av Brita), til dagens toppsak: en amanuensis i Trondheim som anmelder Reitan-familien for heleri, fordi de selger israelske varer. Fellesnevner er en på kanten-opplevelse. Sakene balanserer mellom noe ufrivillig komisk og alvor. Det sier også noe om utviklingen av den samme ghetto-mentalitet på norske læresteder, som amerikanske. (også i dette er vi blitt amerikanske)

– Dette er tyvegods, mener Dag Øistein Endsjø, som står bak anmeldelsen. Han er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU og opptatt av forholdet mellom norsk og internasjonal rett. Til daglig underviser han blant annet i religion og menneskerettigheter, og han har skrevet en rekke artikler om konflikten i Midtøsten.

Reitan må bevise at poteten ikke kommer fra okkupert jord!

Ikke bare er det umulig å skjelne mellom varer som er produsert i Israel og okkupert område. Endsjø anmelder også Reitan for å selge varer produsert på områder i Israel proper som opprinnelig var eid av palestinere i 1948! Han viser til jødebosaken og oppgjøret som fulgte.

Det er et sammensurium at høy og lav, plattheter og alvor. Storyen utspiller seg utenfor historien og samtiden. Det foregår inne i hodet på noen som er veldig opptatt av prinsipper, men virker ute av stand til å ta Europas og Midtøstens blodige historie inn over seg.