Clemet åpner for segregering i skolen: Utdanningsminister Kristin Clemet sier den nye loven om 90 prosent finansierte privatskoler gjør det mulig for elever å søke seg vekk fra skoler der fremmedkulturelle dominerer.

Clement kom med denne oppsiktsvekkende uttalelsen i Politisk kvarter på NRK radio mandag morgen.

Norske politikere pleier å være uhyre varsomme når det gjelder å uttalele seg om spørsmål som gjelder innvandrere. Clemets uttalelse kan vanskelig forstås annerledes enn at «norske» elever på skoler hvor innvandrere dominerer lettere kan finne et alternativ med den nye loven om privatskoler.

-Det er skoler i Oslo hvor det er 60-70-80, noen har sagt 100 prosent elever med minoritetsbakgrunn, andre skoler har ingen. Dette kommer av sammenhengen mellom skole og bosted. Det er folk med god økonomi som har frihet til å velge bosted. Et visst innslag av privatskoler vil gi også andre enn de med god økonomi mulighet til å velge, sa Clemet.

Leder av utdanningskomiteen i Stortinget. Rolf Reikvam (SV), fryktet uthuling av enhetsskolen og brukte uttrykket segregering, i motsetning til integrering, men da i en generell betydning, som utskilling av de flinke. Reikvam fryktet at de ressurssterke vil bryte ut og danne egne skolemiljøer, mens den offentlige skolen blir en B-kategori.

Det var Clemet som trakk inn spørsmål om innvandring. I Oslo ligger andelen elever med fremmedkulturell bakgrunn på 32 prosent i gjennomsnitt. For mange enkeltskoler ligger den langt høyere, med de problemer det kan medføre med hensyn til milø og læring for elever med norsk bakgrunn. At foreldre tar barna ut og sender dem til andre skoler er velkjent, men det er en inviduell handling. At Clemet som statsråd åpent vedstår seg at hensikten med den nye loven er at dette skal bli mulig for alle, er bemerkelsesverdig. For å si det forsiktig.

Det er snakk om et grep som kan få stor betydning for integreringspolitikken her til lands.