Nina Hjerpset-Østlie – De politiske gruppene som har mest å tape på islams politiske triumf er fullstendig tause når det gjelder islams innhugg. Somaliske piker blir kjønnslemlestet; polygame muslimske menn får statsstøtte for alle deres koner og barn og underordnede «kvinneland» (gynaecostans) er opprettet til kvinner i britiske byer, hvor burka, hijab og niqab er i ferd med å bli nesten obligatorisk. I mellomtiden er pikene i det skjulte blitt trukket tilbake fra utdannelse og forberedt til tvangsekteskaper. Allikevel forblir feministene tause, skriver Kevin Myers i The Irish Independent.
Den kontroversielle, men respekterte Myers er Irlands mest kjente journalist. Han er også en velkjent TV-og radioprofil i hjemlandet. Videre skriver han:
– Du kan virkelig plukke fra de sammenkoblede overskriftene de siste to ukene: al Qaidas kirkemassakre på kristne i Egypt og Irak, og mordet på guvernøren i Punjab, etterfulgt av en begjæring til støtte for morderen fra 500 «moderate» islamske lærde i Pakistan.
Nærmere hjemme var det de terroristiske sammensvergelsene i Danmark, Sverige og Storbritannia og den åpenbaringen at mens den kristne befolkningen i Storbritannia har falt med to millioner på fire år, så har den muslimske befolkningen steget med 74 prosent til 2,9 millioner siden 2001
(ja, akkurat det samme året da islamofobi angivelig ble endemisk).
Men den mest patetiske overskriften av dem alle var den som varslet om den greske regjeringens beslutning om å bygge en 128 mil lang mur for å holde «illegale innvandrere» ute.
Hvilket skattkammer av intellektuell uærlighet og kulturelle feighet som er innebygget i begrepet «illegal innvandrer». For hvis Hellas hadde en grense mot Tyskland, ville landet reist en barriere for å holde illegale tyskere ute? Eller engelske? Eller svenske? Lite sannsynlig.
For noen innvandrere er mer innvandrere enn andre. Hva grekerne vil holde ute er deres gamle venner fra Anatolia, som de har ført en etnisk, religiøs og kulturell kamp mot i over tusen år. Disse ble kalt muhammedanere, senere osmannere og enda senere tyrkere. Nå er de såkalte «illegale innvandrere», i en deilig kongenial foregivende om at den ulovlige innvandrere i Thessaloniki er mye den samme som den ulovlige innvandrer i Arizona.
Hvilket til en viss grad er helt riktig. Det første tiåret av det 21. århundre har sett en presisering av kløften mellom Fødselskontroll-samfunn og dem hvor Naturen Uunngåelig Går Sin Gang. F-samfunn i USA og EU står overfor stigende press for å ta i mot befolkningsveksten fra NUGSG-landene langs deres sydlige grenser: afrikanske land fordobler sin befolkning hver 25. år, mens Europas befolkning er steget med 50 prosent på 90 år.
Dette er uten tvil et stort problem for de vestlige (etter-kristne) sivilisasjoner: Hvor mange innvandrere skal de ta i mot. Det enda viktigere spørsmålet, skjult i den greske regjeringens barriere-plan, er dette: Hvor mange muslimske innvandrere kan ethvert samfunn ta, og likevel bevare de kvaliteter som i utgangspunktet gjorde det attraktivt for muslimer?
Bortsett fra «flyktninger» fra et muslimsk land til en nabo, er det ingen tegn til noen masseflytting fra et islamsk land til et annet. Bangladeshere, pakistanere, afghanere og somaliere kan fungere som gjestearbeidere i Saudi-Arabia hvor de ikke har noen rettigheter, men hvis de søker en lysere økonomisk fremtid, flytter de og deres familier til de kristne/sekulære landene i det utvidede Europa, som omfatter Nordamerika og Oceania.
Og selvfølgelig, hvis innvandrerne deretter retter seg etter lokale normer – som britiske hinduer og sikher normalt har gjort – så er det normalt ikke noe langsiktig problem. Resultatet er en kulturell berikelse og fusjon, som alle har fordel av.
Dette er simpelthen ikke sant når det gjelder muslimsk innvandring. Ikke bare finnes det ikke et eneste stabilt, velstående muslimsk demokrati i verden, fritt for terrorisme og fundamentalisme, det er ingen samfunn som har mottatt et stort antall muslimer som ikke snart er blitt konfrontert med en islamsk tross av de eksisterende samfunnsnormer. Denne trossen kan være kulturell, hvor en systemkritisk dresskode søkes innført som en religiøs rettighet, eller undervisningmessig, hvor muslimer oppdras innenfor deres autonome skolesystem, eller juridisk, med krav om sharialover, eller opprørsk, hvor lokale muslimer velger å føre terroristisk jihad mot staten som har sluppet dem inn.
Ingen europeiske land – ikke ett – som har tatt i mot et stort antall muslimer har vært forskånet for noen av disse resultatene.
Ingen europeiske land – ikke ett – som har tatt i mot hinduer har stått overfor noen tilsvarende problemer.
EU`s reaksjon har vært å ignorere det den finner fremmedartet å snakke om, mens dogmatiske «multikulturalister» har kneblet skeptikere med perverse kneblingslover som har oppstått i hele Europa. Det gjør det nesten umulig for europeerne å forsvare europeiske verdier uten å bli kalt for «rasist» eller «islamofob».
Deretter følger perversitet etter perversitet, fordi de politiske gruppene som har mest å tape på islams politiske triumf er fullstendig tause når det gjelder islams innhugg. Somaliske piker blir kjønnslemlestet; polygame muslimske menn får statsstøtte for alle deres koner og barn og underordnede «kvinneland» (gynaecostans) er opprettet til kvinner i britiske byer, hvor burka, hijab og niqab er i ferd med å bli nesten obligatorisk. I mellomtiden er pikene i det skjulte blitt trukket tilbake fra utdannelse og forberedt til tvangsekteskaper. Allikevel forblir feministene tause.
Det kan godt være at islam, med sin kompromissløse vilje til å spre sine normer overalt hvor den går, vil vise seg å være en mer robust og energisk sivilisasjon. Så får det være. I så fall vil kanskje den 128-miles, greske muren ende som en Maginot-linjen eller Den kinesiske mur, som enda en historisk dømt forsvarslinje? Vel, ikke helt.
Der er stadig et Kina, stadig et Frankrike. Men hva med de store gresk-romerske, kristne sivilisasjonene som en gang eksisterte på tvers av Lilleasia og Nordafrika, fra Anatolia gjennom Syria og Tunisia og videre til Casablanca, og som mislyktes i å forsvare seg selv mot militant islam? Hva er igjen av dem? Bare restene gjenstår.
