Pave Benedikt XVI talte i dag til det diplomatiske korpset som er akkreditert til Vatikanet. I talen gjentok han sin dype uro over volden mot kristne i Midtøsten, et tema han også tok opp i forbindelse med sin Angelus-bønn den 2. januar, kort tid etter blodbadet i Alexandria, hvor mer enn tjue koptiske kristne ble drept i et terrorattentat. I den forbindelse hadde paven sagt blant annet dette:

Yesterday morning we learned with sorrow the news of the serious attack on the Christian Coptic community in Alexandria, Egypt. This despicable act of death, like the current trend of setting bombs close to the homes of Christians in Iraq to force them to leave, offends God and the whole of humanity which, only yesterday was praying for peace and began a New Year with hope. In the face of this strategy of violence that is targeting Christians with consequences on the entire population, I pray for the victims […]

Ved å snakke om en antikristen strategi som en trend, og i den forbindelse nevne to muslimske land, gikk paven omtrent så langt som embedets etikette tillater i å si at det er tale om islamsk fiendlighet, uten å anklage islam direkte.

Ordene falt uansett ikke i god jord hos Ahmed al-Tayyeb, imamen av Al-Azhar. Allerede dagen etter kritiserte han paven for å ha bedt verden om å beskytte forfulgte kristne, fordi han samtidig hadde unnlatt å nevne at det også finnes muslimske ofre for terrorismen, eksempelvis i Irak, som om paven hadde et register av unnlatelsessynder når det gjelder å vise omtanke for andre enn kristne.

Pavens utspill endte således opp med å falle mellom alle stoler: Det var ikke tydelig nok til at verdenssamfunnet oppfattet hans underforståtte kritikk av den islamske forfølgelsen av kristne, men samtidig var det mer enn tydelig nok til at en nærtagende islamsk skriftlærd fant det for godt å ta en forurettet tone. Forøvrig et fenomen vi er blitt vant til i Europa også, og som kanskje vil vedvare om kristenforfølgelsene også i vår verdensdel skulle tilta i styrke.

I dagens tale sa paven blant annet dette:

Looking to the East, the attacks which brought death, grief and dismay among the Christians of Iraq, even to the point of inducing them to leave the land where their families have lived for centuries, has troubled us deeply. To the authorities of that country and to the Muslim religious leaders I renew my heartfelt appeal that their Christian fellow-citizens be able to live in security, continuing to contribute to the society in which they are fully members. In Egypt too, in Alexandria, terrorism brutally struck Christians as they prayed in church. This succession of attacks is yet another sign of the urgent need for the governments of the region to adopt, in spite of difficulties and dangers, effective measures for the protection of religious minorities.

Ved å appellere direkte også til muslimske religiøse ledere om å se til at de kristne får være i fred, gikk den katolske kirkens overhode enda lenger i å henge bjellen på katten enn han gjorde den 2. januar.

Benedikt XVI rettet ellers i samme forbindelse også en pekefinger mot Pakistan, i særdeleshet landets blasfemilovgivning:

Among the norms prejudicing the right of persons to religious freedom, particular mention must be made of the law against blasphemy in Pakistan: I once more encourage the leaders of that country to take the necessary steps to abrogate that law, all the more so because it is clear that it serves as a pretext for acts of injustice and violence against religious minorities. The tragic murder of the governor of Punjab shows the urgent need to make progress in this direction