Document brøt god presseskikk da avisen identifiserte en 19-åring som var tiltalt for drapsplanlegging i England. Avisen ble også felt for manglende kontroll av et bilde og for uklare premisser i kontakten med 19-åringens mor.

Document omtalte i mai 2026 en 19 år gammel gutt som satt i fengsel i England tiltalt for drapsplanlegging. Artikkelen, som var merket som «kommentar», kritiserte VG og Stavanger Aftenblad for å fremstille tenåringen som offer for menneskehandel. Document navnga 19-åringens mor, og lenket til britiske artikler som identifiserte gutten med fullt navn. 19-åringens navn ble også publisert i kommentarfeltet.

Klagers syn:

Guttens mor klaget til PFU med hans samtykke, og anførte at Document brøt god presseskikk på flere punkter. Det var ikke presseetisk grunnlag for å identifisere tenåringen, anførte hun. Identifiseringen var også et presseetisk brudd overfor guttens familie, som er sterkt berørt av straffesaken. Klager opplevde kontakten med Document som utrygg. Hun understreket overfor redaksjonen at hun ikke ville uttale seg, og reagerte på at avisen likevel gjenga en opplysning hun mente ble gitt på bakgrunn.

Ifølge klager fremsatte Document påstander uten tilstrekkelig kildegrunnlag, og fremstilte sønnen som leiemorder selv om han ikke var dømt. Slik klager så det, ble det dessuten skapt et etterlatt inntrykk av at hun, som selv er journalist, hadde påvirket andre medier til å skrive om synspunktene om menneskehandel.

Klager reagerte videre på at Document publiserte et bilde fra guttens Facebook-profil til tross for at redaksjonen fikk beskjed om at dette bildet ikke var av ham.

Mediets syn:

Document avviste å ha brutt god presseskikk, og understreket realitetene i saken: en ung mann ble arrestert med våpen og ammunisjon av britisk antiterrorpoliti, mistenkt for å være leiemorder, med tunge kriminelle nettverk involvert. Document opplyste at redaksjonen valgte å ikke navngi klagers sønn i artikkelen, og mente det ikke var et presseetisk brudd å navngi moren. Hun er journalist og har kommet til orde i alle de største mediene i Norge, påpekte avisen, som også viste til at både klager og sønnen var identifisert i britiske medier.

Grunnlaget for henvendelsen til klager var at «det virker litt søkt» å hevde at sønnens situasjon handler om menneskehandel. Ifølge Document var det relevant å stille spørsmål ved dette. Document avviste at det ble påstått at klager har «drevet påvirkning» overfor mediene. Videre anførte Document at det publiserte profilbildet fra Facebook formodentlig var lastet opp av sønnen, og at det indikerte at «noe ikke var på plass» lenge før selve pågripelsen. Document påpekte også at bildet ble sladdet.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Document måtte kunne rette et kritisk søkelys på andre mediers dekning av saken, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, som sier at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv oppfyller sin samfunnsrolle.

Samtidig understreker PFU at omtalen gjaldt en ung mann som var anklaget for alvorlige lovbrudd, og en familie som var sterkt berørt. PFU minner om at Vær Varsom-plakaten skal hindre at de involverte blir utsatt for unødige belastninger gjennom omtalen.

Bakgrunnsinformasjon

VVP 3.3 krever at mediene klargjør premisser overfor kilder, og derigjennom også overholder de premissene som avtales. Klager og Documents journalist gjennomførte en telefonsamtale som, etter det PFU forstår, var på bakgrunn – altså en avtale om å snakke sammen uten at det som sies skal publiseres. PFU understreker at det er presseetisk problematisk å sitere fra en bakgrunnssamtale. Presseetikken er streng på dette området, fordi avtalebrudd overfor en kilde ikke bare svekker tilliten til mediet som bryter avtalen, men også journaliststanden og redaktørstyrte medier generelt.

PFU merker seg videre at Document i artikkelen først og fremst gjenga opplysninger som klager tidligere hadde uttalt til andre medier. Samtidig reagerer klager på at Document også gjenga én opplysning hun ga i en oppfølgende e-post til Document: at hun opplever det som en ulempe snarere enn en fordel å være journalist med tanke på mediedekningen av sønnen. Også denne e-posten var ment som bakgrunnsinformasjon fra klagers side.

Etter PFUs syn burde Document klargjort premissene på en bedre måte, og under noe tvil lander utvalget på at VVP 3.3 er brutt. PFU vektlegger at klager stod i en sårbar situasjon, og at det i slike tilfeller påligger mediene et særlig ansvar å klargjøre premissene i kontakten med kilder. PFU vektlegger også at e-posten ble sendt som en oppfølging av en bakgrunnssamtale. Ut ifra det som er forelagt i PFU-saken, kan ikke utvalget se at Document klargjorde redaksjonens intensjon om å publisere den aktuelle opplysningen.

Opplysningskontroll og kildebredde

PFU forstår at klager mener artikkelen gir inntrykk av at hun gjennom sin journalistrolle skal ha forsøkt å styre narrativet og få medier til å omtale saken som et tilfelle av menneskehandel. PFU understreker at mediene skal kontrollere at opplysninger er korrekte og sikre tilstrekkelig kildebredde, jf. VVP 3.2. Rammende insinuasjoner som mangler tilstrekkelig kildegrunnlag, kan være brudd på dette punktet.

Samtidig understreker PFU at Document måtte kunne omtale og stille spørsmål ved mediedekningen. PFU påpeker også at det skal være større takhøyde i kommentarsjangeren – presseetikken gir et stort rom for meningsytringer. Utvalget fastslår imidlertid at Documents artikkel ikke fremstod som en ren meningsytring, selv om den var merket «kommentar». Etter PFUs vurdering ligger publiseringen i et skjæringspunkt mellom nyhetsjournalistikk og meningsjournalistikk, og selv om det ikke finnes noe presseetisk forbud mot publiseringer i et slikt skjæringspunkt, påpeker PFU på generelt grunnlag at uklarhet om hva som er meninger og hva som er faktiske opplysninger kan være presseetisk problematisk, jf. VVP 4.2.

Det stilles strengere krav til opplysningskontroll i fremstilling av faktum i nyhetsjournalistikken, sammenlignet med spissformuleringer og betraktninger som er del av en meningsytring. PFU er kritisk til hvordan Document, uten et tydelig kildegrunnlag, fremstilte klagers journalistrolle som en medvirkende faktor til hvordan andre medier omtalte saken. PFU vektlegger imidlertid Documents rett til å kritisere mediedekningen, og faller ned på at denne delen av publiseringen ikke var i strid med VVP 3.2.

Ukontrollert bildebruk

PFU reagerer videre på hovedbildet i artikkelen. Det fremgår av det publiserte at journalisten stilte foreldrene spørsmål om bildet, der det fra Documents side lå til grunn at bildet viste 19-åringen. Klager svarte at profilbildet ikke viste sønnen, men avisen publiserte likevel bildet inkludert journalistens spørsmål. PFU merker seg at det i bildeteksten ble gjengitt at moren «hevder» at bildet ikke er av sønnen.

Utvalget vet ikke hvem som er avbildet, men forstår at klager og gutten selv kan oppleve bildet som et overtramp. Utvalget understreker at de samme aktsomhetskravene gjelder for bildebruk som for tekst, jf. VVP 4.12, og at også bilder må kontrolleres. Utvalget reagerer på at Document ikke gjorde mer for å undersøke om den avbildede personen faktisk var klagers sønn før publisering; slik PFU ser det, publiserte Document bildet uten tilstrekkelige undersøkelser, i strid med VVP 3.2.

Identifisering av unge mennesker

Videre viser PFU til VVP 4.7, som slår fast at mediene skal være varsomme med å identifisere personer som anklages for straffbare forhold. En identifisering må kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Mediene skal vise særlig varsomhet i saker som gjelder unge lovovertredere, og PFU understreker at denne saken gjelder en ung person. Gutten var akkurat blitt 18 år gammel da han ble arrestert av britisk politi, og 19 år da Document publiserte artikkelen.

PFU påpeker at 19-åringen ble indirekte identifisert gjennom omtalen av moren med fullt navn. Videre ble han selv identifisert med fullt navn i kommentarfeltet, et kommentarfelt som Document har opplyst er forhåndsmoderert. PFU kan ikke se at det forelå et berettiget informasjonsbehov for å identifisere gutten, og fastslår at begge disse tilfellene av identifisering var i strid med presseetikken. PFU vektlegger her tiltaltes alder og at han ikke var dømt da artikkelen ble publisert. Utvalget påpeker også at redaksjonen viderebrakte opplysninger om den tiltaltes psykiske helse, noe som talte for varsomhet. Identifiseringen gjorde også at de helsemessige opplysningene, som tidligere bare hadde vært omtalt i anonymisert form, ble koblet sammen med navnet.

PFU merker seg i tillegg at Document lenket til to britiske medier som identifiserte 19-åringen med fullt navn. VVP 4.16 krever at mediene er varsomme med å lenke til innhold som bryter med god presseskikk. Da utvalget har konkludert med at identifisering av tiltalte var i strid med presseetikken, var lenkingen også det.

Document har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 3.3, 4.7 og 4.16.

Oslo, 23. september 2026
Anne Weider Aasen,
Håvard Wannebo, Nina Hernæs, Guro Valland, Øyvind Kvalnes, Hege Cathrine Finholt, Henrik Syse