En 48 år gammel kvinne knivdrepte broren og kvalte moren i familiehjemmet i Nordre Follo. Mandag frifant Follo og Nordre Østfold tingrett henne. I tillegg får hun beholde arveretten etter begge. Huset de tre bodde i, ble solgt for 16,7 millioner kroner.
Bistandsadvokaten krevde at kvinnen skulle fradømmes retten til arv etter moren og broren. Retten avviste kravet.
Dobbeltdrapet i Ski har rystet både lokalsamfunnet og familien. Tingrettens dom har også vakt reaksjoner, etter kvinnen ble frifunnet for drapene, og slipper dermed både fengsel og tvungent psykisk helsevern.
I begrunnelsen viser tingretten til at kvinnen fra 2015 i praksis hadde det fulle ansvaret for husholdningen, og at hun utøvde de vesentlige delene av omsorgen for både moren og broren Håkon.
Hun har «grunnet omsorgsansvaret i hjemmet ofret egen arbeidskarriere», heter det, og hun «har ikke hatt noen egne inntekter».
Retten legger videre til grunn at kvinnen og den gjenlevende broren «må anses å ha like stort behov for arv».
Gjelden i dødsboet var på om lag 70 000 kroner. Broren hun drepte, hadde 350 000 kroner til gode hos Nav. Kvinnen arver i tillegg rundt fire millioner kroner etter faren, uavhengig av arverettsspørsmålet. Etter Documents beregning ligger hennes samlede arv fra boet an til å bli rundt åtte millioner kroner.
Den gjenlevende broren ble tilkjent 10 735,50 kroner i erstatning.
Lørdag 14. desember 2024 ventet kvinnen til den yngste broren hadde reist på handletur til Sverige. Etter planen skulle han være borte i flere timer. En gang før klokken 13.30 fant hun frem det retten omtaler som våpnene hun hadde sett seg ut: en kniv og et skjerf.
Broren Håkon Taagerud (42) hadde gått ut for å kaste papir. Idet han kom inn i stuen igjen og skulle sette seg i en stol, angrep hun ham.
Obduksjonsrapporten viser flere stikk- og kuttskader. Ett knivstikk gikk 18 centimeter inn, gjennom brystveggen og et ribbein, og videre inn i venstre lunge. Et annet hadde en dybde på ti centimeter og skar over pulsåren til armen. Han hadde kuttskader på hendene etter avvergingsforsøk.
Deretter gikk hun inn på soverommet der moren Marit Taagerud lå og hvilte. Hun la et skjerf rundt halsen hennes og dro til, inntil moren sluttet å puste.
Så slipte hun kniven på nytt. Hun ville ta sitt eget liv, men klarte det ikke. I stedet skrev hun en lapp til den gjenlevende broren med praktiske beskjeder om å si opp forsikringen og skru av vannet. Hun fant frem en bamse som hadde tilhørt Håkon, og la den frem til ham. Deretter satte hun seg sammenkrøpet på gulvet i det mørklagte soverommet og ventet.
Da broren kom hjem, ba hun ham bli værende utenfor. Hun fortalte ham at de to nå var de eneste som var i live, og ba ham ringe politiet.
Aktor, statsadvokat Trude Elisabeth Sparre, la ned påstand om 17 års fengsel.
Retten delte seg to mot én. Flertallet, bestående av tingrettsdommer Lola Magnussen og den ene meddommeren, kom til at kvinnen hadde en «sterkt avvikende sinnstilstand» og manglet skyldevne.
Mindretallet mente hun var strafferettslig ansvarlig, og viste blant annet til at hun planla å overrumple broren, og at hun kort etter drapene ga den gjenlevende broren konkrete praktiske instruksjoner.
De rettsoppnevnte sakkyndige har satt diagnosen F32.3, alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer. Retten skriver selv at en slik tilstand ikke er blant de psykosetilstandene loven klart omfatter, og at den ikke kjenner til rettspraksis fra Høyesterett eller lagmannsrett der en person med denne diagnosen er vurdert som utilregnelig.
Frifinnelsen bygger på at kvinnen led av en vrangforestilling om at familien sto foran økonomisk ruin.
I retten forklarte den gjenlevende broren at både han og søsteren «alltid» hadde vært klar over at eiendommen var svært verdifull, og at det dreide seg om mange millioner kroner. Retten skriver at hun «overhodet ikke» evnet å reflektere over dette i den tilstanden hun var i.
Aktor hadde subsidiært lagt ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. Kvinnen er i dag underlagt slikt vern med døgnopphold.
Hennes egen overlege forklarte i retten at farekriteriet i psykisk helsevernloven er oppfylt, både når det gjelder fare for eget og for andres liv, og at kvinnen vil trenge oppfølging fra psykisk helsevern i mange år fremover. Retten kom likevel til at verken farevilkåret eller nødvendighetsvilkåret i straffeloven er oppfylt, og avviste påstanden. Hun er dermed uten strafferettslig oppfølging.
Kvinnen ble løslatt fra varetekt i april 2026.
Den gjenlevende broren ble tilkjent oppreisning på 3 G, 409 647 kroner. Retten fant ingen grunn til å fravike normalnivået, «selv om det dreier seg om et drap begått overfor en forsvarsløs person i eget hjem».
Kravene hans om erstatning for klær, tv og fryseboks ble avvist, fordi tingene i huset uansett var ubrukelige. Han fikk dekket husleie for januar 2025.
Politibetjenten som kom til stedet, forklarte i retten at han kjente lukten allerede ved inngangen, og trodde de kom til å finne personer som hadde ligget døde i lang tid. Politimennene iførte seg verneutstyr for å beskytte egen helse. Kjøkkenet hadde ikke vært i bruk siden 2021, da det ble avstengt på grunn av mus.
Fra april til desember 2024 kom hjemmesykepleien til huset to ganger i uken.
Retten skriver at det er «vanskelig å forstå hvordan situasjonen kunne utvikle seg på den måten den gjorde, og hvorfor familien ikke i større grad har fått hjelp fra det offentlige».
Broren som overlevde, bor i dag i kommunal bolig og har fått oppnevnt verge. Huset han vokste opp i, er revet.
Dommen kan ankes innen to uker.
