Hvis terror skal diskuteres videre under Arendalsuka, er det på tide at noen stiller det åpenbare spørsmålet: Hvorfor har PST fjernet venstreekstremisme fullstendig fra rapporten de siste to årene?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt nettverksdannelse blant ekstreme islamister og flere mindreårige som eksponeres for ekstrem islamistisk ideologi, skriver NTB i dag.

Kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald er i Arendal for å snakke om ekstremisme og radikalisering. PST ser at unge kan radikaliseres raskere enn tidligere, og at enkeltpersoner støtter og aksepterer vold ut fra en ekstrem islamistisk overbevisning.

– Det gjelder i og for seg også for høyreekstremister, at det er mange mindreårige som utsettes for den typen ideologi. Og felles for begge grupper er at de konsumerer mye grov vold på nett, sier Roald.

Som flere påpeker i kommentarfeltene: Hvorfor kan ikke PST snakke om en økning i ekstrem islamisme uten samtidig å trekke inn høyreekstremisme?

Og hva med venstreekstremisme?  Hvorfor nevnes den aldri?

Svaret er ikke vanskelig å se. Venstresiden i Norge vil i liten grad erkjenne at venstreekstremisme eksisterer. Derfor må høyreekstremismen stadig løftes frem som en trussel, samtidig som den islamistiske trusselen tones ned.

Men verre er det at PST faktisk har fjernet venstreekstremisme fra sine trusselvurderinger.

I både 2025 og 2026 er venstreekstremismen fullstendig borte som egen trusselkategori, selv om den tidligere var en del av PSTs vurderinger.

Terror i Europa gjennom 15 år

Jeg har i sommer arbeidet med en kartlegging av terrorangrep i Europa, basert på Europols årlige TE-SAT-rapporter. Jeg har samtidig gått gjennom PSTs nasjonale trusselvurderinger ti år tilbake i tid.

Det jeg fant, er såpass oppsiktsvekkende at jeg ønsker å publisere en kortere sak nå, fordi ekstremisme og radikalisering er et tema som diskuteres under Arendalsuka.

Rapporten med den fullstendige gjennomgangen av PSTs vurderinger de siste ti årene, sammen med Europols tallmateriale, kommer senere når kartleggingen er ferdigstilt.

Men her er grafen, basert på Europols tall for terrorangrep i Europa de siste 15 årene.

Tallene er vanskelige å bortforklare.

Europol registrerte 354 venstreekstreme/anarkistiske terrorangrep i perioden, mot 43 høyreekstreme angrep. Det betyr at det var mer enn åtte ganger så mange venstreekstreme angrep som høyreekstreme.

Men i Norge eksisterer tilsynelatende ikke venstreekstremisme lenger.

Skiftet ser ut til å ha blitt tydelig for alvor fra 2022. Venstreekstremismen fikk stadig mindre plass i rapportene, og forsvant deretter helt fra og med 2025.

Dette skjer samtidig som Europol rapporterer om økende venstreekstrem og anarkistisk terrorisme. Samtidig har Norge opplevd en økning i konfronterende og ofte voldelig venstreekstrem aktivisme, særlig etter 7. oktober 2023

I flere rapporter har Europol også registrert en økende vilje til å bruke vold, angrep mot infrastruktur, politikere og andre mål, samt sterk mobilisering rundt Palestina-saken og relaterte spørsmål.

Europol påpekte i rapporten fra 2025 at trusselen fra tilbakevendte venstreekstreme eller anarkistiske fremmedkrigere som hadde sluttet seg til en av sidene i Russland-Ukraina-konflikten, eller som hadde fått militær trening i syrisk-kurdiske konfliktområder, fortsatt besto.

Fortellingene var de samme og inkluderte ofte konflikten i Gaza. Antisemittiske, anti-israelske eller antisionistiske holdninger forekom i syv av ti ansvarserklæringer.

Andre tilbakevendende temaer var antimilitarisme, antikapitalisme, antiimperialisme, solidaritet med fengslede anarkister, motstand mot statlig undertrykkelse og innvandringskontroll, støtte til kurdernes sak samt klima- og miljøspørsmål.

Voldelige ekstremister fortsatte å opprettholde transnasjonale nettverk og reise mellom medlemsland. Enkelte land registrerte en utvikling mot mer voldelig atferd, inkludert hardere metoder og en økende vilje til å betrakte bestemte personer som legitime mål.

PST gjenspeiler den offentlige fortellingen

Når man leser de siste rapportene fra PST, særlig vurderingen for 2026, gjenspeiler de den offentlige fortellingen om ekstremisme og er tydelig utformet på en måte som forsterker fortellingen vi stadig blir fortalt om høyreekstremisme og trusselen den angivelig utgjør i Norge.

En annen observasjon er at PST har fjernet ordet «venstreekstremisme» helt. I 2025 ble det nevnt to ganger som et mulig mål for høyreekstrem terrorisme. Men i 2026 er ordet endret til «venstreside» og nevnt kun to ganger. Igjen som et mulig mål for høyreekstrem terrorisme. PST skriver:

Personer eller grupper som inngår i fiendebildet til høyreekstremister, er de mest utsatte terrormålene. Dette kan være personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, politikere, myndighetspersoner, LHBT+-personer, tradisjonelle medier og aktører på den politiske venstresiden.

Samtidig som PST har fjernet venstreekstremisme, har tjenesten innført en egen kategori kalt «antistatlig ekstremisme». Men den knyttes ikke til venstreekstremisme. Den knyttes til høyreekstremt tankegods. PST skriver:

Antistatlige ekstremister deler ikke en felles overordnet ideologi. De danner grupper basert på konspirasjonsteorier som fremmer mistillit og alternative forklaringer. De skiller seg dermed fra høyreekstremister og islamistiske ekstremister, som har dypere ideologiske eller religiøse røtter. Antistatlige ideer overlapper likevel delvis med høyreekstreme ideer.

Det som med rimelighet kunne overlappe med venstreekstrem eller anarkistisk aktivitet, mistillit til myndighetene, konfrontasjon med staten og avvisning av det politiske systemet, knyttes dermed til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier.

I Europa er jihad den største trusselen

En annen ting som må nevnes, med tanke på kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roalds uttalelser under Arendalsuka denne uken, er hvordan høyreekstremisme likestilles med ekstrem islamisme i Norge.

Dette går igjen i PSTs rapporter de siste årene. De vurderer det som like sannsynlig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge som ekstreme islamister.

Europol er derimot ikke i tvil om hva som er den største trusselen. I den siste rapporten og i Europols vurdering av fremtiden er konklusjonen entydig på ett sentralt punkt: Jihadisme er fortsatt den mest sannsynlige kilden til flertallet av terrorangrep og pågripelser.

Organisasjonen forventer at lavterskelangrep fortsatt vil utgjøre en vedvarende trussel og muligens øke i omfang fordi de krever lite planlegging.

Europols fremtidsvurdering plasserer altså fortsatt jihadisme i sentrum av det forventede trusselbildet. PST plasserer høyreekstremisme på samme nivå som jihadisme.

Hvis terror skal diskuteres videre under Arendalsuka resten av uken, håper jeg noen stiller det åpenbare spørsmålet: Hvorfor har PST fjernet venstreekstremisme fra rapporten?

Hele gjennomgangen og tallene kommer på et senere tidspunkt.

Kjøp boken på Document Forlag

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!