Metropolitan Police fremstår i stadig mindre grad som en vokter av lov og orden, og mer som et oppblåst byråkrati som bare venter på å overvåke grensene for hva som regnes som «respektabel» mening.

Det er derfor ikke så merkelig at britenes tillit til politiet forfaller. Nå forsterkes den manglende tilliten på grunn av saken om professor Jason Arday. Og politiet angriper journalisten som avslørte hele svindelen, skriver Paul Birch i Spiked Online.

I 2025 undersøkte Jack Grove, en journalist ved Times Higher Education, påstander om at den daværende professoren ved Cambridge hadde plagiert deler av sin doktorgradsavhandling, og kontaktet ham for å gi ham rett til å svare.

Med andre ord: En journalist innen høyere utdanning sjekket fakta og stilte vanskelige spørsmål til en fremtredende akademiker. I et sunt demokrati er ikke dette mistenkelig oppførsel – det er en journalists jobb.

Kort tid etterpå åpnet Met Police en etterforsning av Grove med mistanke om «trakassering» av professor Arday. Grove ble pålagt å ikke ta ytterligere kontakt med Arday, fordi hans henvendelser hadde påvirket professorens «psykiske helse». The usual suspect, med andre ord.

Men saken ble fort enda verre.

Etter fire måneder konkluderte etterforskerne med at det ikke var grunnlag for å reise tiltale.

De tok kontakt med Grove for å informere ham om at han ikke lenger var under etterforskning, men oppdaget da at ingen i utgangspunktet hadde informert ham om at han var under etterforskning – så de klarte ikke engang å gjøre dét på en ordentlig måte.

Det kunne vært komisk, men ubrukelige politistyrker med stor makt er egentlig kun tragisk. Man skulle tro at politiet hadde nok å gjøre uten å behandle legitime anmeldelser om voldtekt, ran og slike alvorlige forbrytelser.

Men i hele Europa ignoreres alvorlig kriminalitet, og frykten for «hatefulle kommentarer» dominerer.

Innbrudd og ran blir avfeid med et skuldertrekk, uorden tolereres, og likevel er det tilsynelatende nok at en journalist stiller ubehagelige spørsmål for å sette statens maskineri i gang.

Budskapet er brutalt enkelt – krenker du de gale følelsene, og trenger deg inn på det beskyttede området, kommer politiet og banker på døra.

Allmennheten aksepterer politiets makt fordi den stoler på at denne makten vil bli brukt upartisk, til forsvar for felles friheter. Men slik er det ikke lenger, og tilliten til politiet forvitrer og autoriteten svekkes.

Dette har vi sett menge eksempler på, særlig i England, de siste årene. Dette er bakgrunnen til at professor David Betz advarer om en kommende borgerkrig.

Storbritannia er på vei mot borgerkrig, og ingen vet hvordan de skal stoppe den

For etter sviket mot Henry Novak og entusiasmen for å registrere ‘Non-Crime Hate Incidents og omfavnelsen av moderne ideologiske saker, stiller engelskmenn det åpenbare spørsmålet: på hvilken side står politiet?

Britisk politi holdt viktig infor­masjon tilbake i Henry Nowak-saken

Scotland Yard er på villspor. Etaten har blitt en trussel mot nettopp de frihetene den skal beskytte. Hvis et politikorps inntar en aktivistisk holdning – og behandler krenkelser, ubehag, omdømmeskade eller ideologisk følsomhet som saker for politiet – blir det uunngåelig at offentligheten vender seg mot dem.

Met kan kanskje tro at denne episoden er over fordi Grove ikke lenger er under etterforskning og Arday har trukket seg. Det er den ikke. Den virkelige saken handler nå om kulturen og ledelsen i en institusjon som, bevisst eller ubevisst, forvekslet journalistisk granskning med lovbrudd. På den anklagen er de skyldige.

Artikkelforfatter Paul Birch er tidligere politibetjent med over tyve års erfaring, blant annet som spesialist på terrorbekjempelse.