Bente Haarstad 
Halvt marokkanske Jonas Benyoub er muslim, og er en av hovedattraskjonene under Olavsfest i Trondheim, det som var Norges største kristne festival. Rapperen får låne Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen, for nattkonsert under olsok, festen for Olav den hellige. Afrokrøll-aktivist Auriane Hoza Ntihabose fra Rwanda er nytt ansikt utad.
Når Jonas Benyoub spiller i Nidarosdomen, møtes en artist og et rom som begge har plass til både tvil, tro og sannhet, skriver Olavsfest i programmet.
– Det blir naturlig å ta med publikum på min reise fra fritidsklubber, T-banestasjoner og fotballbaner på Ellingsrud til det aller helligste i Nidarosdomen. Gjennom tema som identitet, familie, kjærlighet, stolthet og skam. Alt dette hører naturlig hjemme i kirkerommet, mener Jonas Benyoub.
Muslim etter sin far
Ifølge omtalen i programmet kommer Benyoub fra hiphop og et lydbilde med mye trommer og bass. Men selv om han har planlagt aktiv bruk av rommet i Hellig Olavs gravkirke, lover han å la være å bråke for mye. Via en videosnutt delt av Olavsfest og i programintervjuet legger han ikke skjul på at han er muslim, men sier tvert imot at han ønsker å bli mer muslim enn han er i dag, og at han ønsker å være både hundre prosent norsk og hundre prosent marokkaner. Jonas Benyoub har norsk mor og far fra Marokko, et land hvor han hvert år har tilbrakt en måned eller to om sommeren.
Selv har han en muslimsk tro han har arvet fra sin far.
– Det var aldri noen tvang, men jeg tok med meg troen videre i livet og har funnet en tilhørighet der. Jeg har også stor respekt for alle andre religioner, og setter stor pris på tradisjonene jeg har fått gjennom mammas norske familie, sier Benyoub.
– Selv om jeg faster hvert år, er jeg nok ikke den mest praktiserende muslimen. Men jeg strever mot å praktisere mer, for det er en viktig del av meg og reisen min i dette livet.
Kirkelig festival siden 1963
Olavsfest heter offisielt fortsatt Olavsfestdagene, og festivalen var fra 1963 frem til nylig en kirkemusikkfestival med sterk tilknyutning til den kristne troen og dens sentrum i Norge: Nidarosdomen.
Jonas Benyoub selv synes visst det blir litt rart for en muslim å ha konsert der. Det forteller han om i en videosnutt som festivalen har delt på Facebook flere ganger siden de begynte å markedsføre konserten med Benyoub, allerede 17. desember 2025.
Muslim med show i kirka
«Jeg synes det er enormt å stå inni der. Nesten litt som ærefrykt. Jeg er muslim, som skal spille i kirka. Det også har lekt med hodet mitt. Jeg tror det blir spennende å vise et annerledes show her i Nidarosdomen», sier Benyoub i videoen.
Document har såvidt nevnt ham før. Om at han deltok i NRKs eidfeiring «Festen etter fasten», og at han synes det er for mange nordmenn på veggen i ærverdige Theatercafeen.
Olsokfeiring siden 1031
Show er ikke akkurat det som har vært praksis gjennom de snart tusen årene som er gått siden olsokfeiringen i Norge startet, og det nettopp ved Nidarosdomen, da den etter hvert ble bygd.
«Olsok er et verdipapir for den kristne nasjonen Norge», skrev domprost Knut Andresen i Adresseavisen i desember 2008.
Kirken eier olsokfeiringen i Nidarosdomen
«Det er Kirken som ‘eier’ verdipapiret Olsokfeiringen i Nidarosdomen. Vi har holdt på siden 1031. Kirken har i nyere tid valgt å forvalte dette i en samhandling med andre aktører – både offentlige instanser og kulturinstitusjoner. Olavsfestdagene har derfor i sine vedtekter fra 1998 et tydelig kirkelig formål (gjenreise og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum), en kirkelig oppgave (den kirkelige olsokfeiring i Nidarosdomen) og OFDs hovedarena er Nidarosdomen og Erkebispegården», skrev Andresen.
Domprosten var da avtroppende nestleder i den kirkelige festivalen, og han var fortørnet over utviklingen. Han hadde da allerede hatt et innlegg om at Kirken var kastet ut av sin egen festival, et kupp ved at offentlige bidragsytrere som kommunen og fylket hadde krevd at de skulle få oppnevne styret fremover, og at Kirken skulle bli i mindretall. Kravet om at vedtektsendringer krevde et enstemmig styre, ble også fjernet.
«Enstemmighet for vedtektsendringer var en historisk betinget sikringsmekanisme for å verne om festivalens kirkelige profil», skrev domprosten, som også hadde vært fungerende biskop.
Ateist som festivaldirektør
Alle disse endringene har på få år gjort de kirkelige Olavsfestdagene til noe helt annet. Mange vil kanskje si dens rake motsetning. I 2022 ble ateisten Steinar Larsen ansatt som direktør, og han er på likefot med Arild Kalkvik, styreleder fra 2017 til 2025 og nå nestleder. De to har rett og slett bestemt at festivalen fra 1963 ikke er noe kristent eller kirkelig, men en «verdibasert festival», uten å si hva slags verdier dette i så fall bygger på.
Stadig mer islam ved Hellig Olavs fest
Det er blitt stadig mer islam og mindre kristent ved olsokfeiringen ved Nidarosdomen. Olavsfestdagene ble åpnet av en muslim tre år på rad, og det er blitt ansatt stadig flere muslimer og fremmedkulturelle i styre og stell. Som Karim Tahir, muslimsk iraker som søkte om asyl som syrer i 2016 og som nå er politiker i Trondheim bystyre for Arbeiderpartiet. Og som anmeldte Document til politiet da vi skrev om at han var ansatt som mangfoldsrådgiver for Olavsfest. Noe som for øvrig fort ble henlagt.
Olavsrepresentant med røtter fra Rwanda
Nytt ansikt av året, for å representere Olavsfestdagene utad, er Auriane Hoza Ntihabose. Hun har røtter i Rwanda, som hun fortalte om da hun gikk på folkehøyskole i 2022, på linjen Fokus Afrika, og er ellers sannsynligvis mest kjent som aktivist for afrokrøller. Ettersom hun samme år var frontfigur i TV-serien Krøll i NRK, som handlet om hårkrøller fra andre kontinenter. Olavsfest la ut en video med henne i juni der hun fremsnakket det å kjøpe billett med flere konserter.
Også byrådsleder og Høyre-politiker Kjetil Reinskou har valgt å snakke med henne for å profilere årets Olavsfestdager, og har intervjuet henne på en video han la ut på Facebook 17. juli. Han presenterer videoen med at «Olavsfestdagene er en svært viktig festival for byen vår, hvor både kultur, historie og opplevelser står i fokus», og at han «tok en prat med Auriane, som jobber i Olavsfest, om hva både trondhjemmerne og tilreisende har å glede seg til under årets festival, og hva som er det beste med Trondheim.»
Auriane intervjuet av byrådslederen
I videoen forteller Auriane Hoza Ntihabose blant annet at hun aldri før har vært i Trondheim om sommeren.
«Her skal dere arrangere en masse i sommer. Hva er det viktigste som skjer for Olavsfest i sommer nå»? spør Reinskou.
«Oj», svarer Auriane. Og videre:
«Det viktigste er veldig vanskelig å svare på, fordi det er veldig mye bra, mener jeg. Det er blant annet konserter her, i Borggården, hvor vi står nå. Så skal vi ha konserter i Nidarosdomen, masse familieopplevelser i Kongsgården, ulike samtaler skal vi også ha. Så veldig mye spennende, da», svarer Auriane.
Aldri før vært i Trondheim om sommeren
Reinskou forteller så at Auriane har flyttet fra Langhus (i Follo) til Trondheim, noe han sier er fantastisk. Så spør han om hva hun synes er det beste med Trondheim om sommeren:
«Du, det er et veldig godt spørsmål, for det er første gang jeg er i Trondheim om sommeren. Jeg synes det er helt nydelig å være her. Kanskje er det fordi det er mer folk, at en merker at byen våkner litt mer opp. Og man har jo også såpass stort tilbud her i Trondheim med kultur og mat og kunst og så videre. Ja, nei, jeg synes det er veldig fint her om sommeren, altså.»
Reinskou sier at man vil at enda flere skal få oppleve denne fantastiske byen, og spør Auriane hva som skal til for at enda flere nordmenn og utlendinger skal komme til trønderhovedstaden om sommeren.
Auriane tror det gjelder å vise at Trondheim er en «komplett by» og at man «kan få en sommeropplevelse»:
«Det er mange som forbinder Trondheim by med historie og studier, blant annet. Men det er jo mye mer enn det. Så kanskje å få frem det budskapet. At man kan dra og møte folk, rett rundt hjørnet, for en kaffe. Og, ja, bare ha det rett og slett veldig fint her, da.»
Byrådslederen sier så tusen takk for tips, og håper flere kommer og opplever Olavsfestdagene.
Programmet spenner fra Åge til Gaza-film og Hilde Sandvik
Det spørs om mange ble så mye klokere på hva Olavsfesten er etter å ha hørt dette intervjuet. Det er nok mer å hente fra programmet på nett. Som omfatter alt fra to konserter med Åge Aleksandersen, også han i Nidarosdomen, til en rekke temaer om 22. juli, møte med Hilde Sandvik, som har mer enn antydet at Asle Toje, tradisjonelt kristne og Trump er farlige, om ikke rett og slett høyreekstreme. Det blir Olavs-møte med Marte Heian-Engdal, Asbjørn Slettemark, Ola By Rise og Jonas Skybakmoen på Reitan-familiens Nye Hjorten Teater. Og det blir også Olavskino med filmer som «Hind Rajab – Stemmen fra Gaza», og «En kake til presidenten», om en 9-åring i Irak som fikk i oppdrag å bake en kake til Saddam Hussein.
Men hvor er Olav?
Kanskje skal vi si som Jonas Benyoub i en av låtene har han samarbeidet med Karpe om:
«Inshallah»?
Olavsfest 2026 varer fra 28. juli til 3. august. Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er markeringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli.
Olavsfest hadde inntekter på 35,6 millioner kroner i 2025. Billettinntektene passerte så vidt 7 millioner kroner, mens de offentlige tilskuddene beløp seg til 18,82 millioner kroner.
