Ukrainas droneangrep på russiske raffinerier forårsaker drivstoffmangel. Kreml forsøker å roe ned den russiske befolkningen med ulike tiltak.

Det har gått så langt at det er erklært unntakstilstand på Krim. Nå vurderes et alternativ som vil få vidtrekkende konsekvenser, skriver Die Welt.

Som følge av Ukrainas dronestyrker, som har hatt stor suksess de siste ukene, opplever Russland en drivstoffkrise som ikke bare rammer noen få regioner, men hele Russland.

Ifølge Reuters har landet mistet omtrent en fjerdedel av sin raffineringskapasitet etter massive ukrainske angrep.

Ifølge offisielle tall og kilder har praktisk talt alle de store oljeraffineriene i det sentrale Russland blitt tvunget til å stanse eller redusere drivstoffproduksjonen etter ukrainske droneangrep de siste dagene.

Moskva har allerede innført et forbud mot eksport av bensin fra april til slutten av juli.

Data fra NASAs infrarøde satellitter tyder på at flere ukrainske droner enn noen gang før når målene sine i Russland. Dette har ført til at Kreml har erklært unntakstilstand på Krim.

Krim står overfor en «vanskelig tid», der drivstoffsituasjonen er den mest kritiske, uttalte den Moskva-utnevnte guvernøren Sergej Aksyonov. Guvernøren har allerede annonsert strømbrudd på halvøya for å motvirke problemene de ukrainske angrepene forårsaker.

Massivt drone­angrep mot Moskva; olje­raffineri i brann

Putins regjering forsøker å bagatellisere situasjonen. Drivstoffmarkedet er «vanskelig, men håndterbart», og skyldes «periodiske logistiske problemer i visse regioner», sa Russlands visestatsminister Alexander Novak under et møte med Putin.

Putin snakket på sin side om «terrorutbrudd» fra Kyiv, som han hevdet ikke ville endre situasjonen ved fronten.

Men drivstoffmangel rammer russerne hardere og mer direkte enn situasjonen ved frontlinjen. Bare på tirsdag innførte 15 regioner salgsrestriksjoner på bensin og diesel, inkludert Khanty-Mansi i Vest-Sibir, midt i hjertet av Russlands viktigste oljeproduserende region.

Mektige industriledere som Rosneft-sjefen og Putin-allierte Igor Sechin snakker åpent om et «enestående antall raffinerihavarier».

Det russiske lavprisflyselskapet Azimut rapporterer om en kritisk mangel på parafin, noe som rammer russiske flyselskaper økonomisk. Det ser altså ut til at Kyiv lykkes med sin dronekrig. Samtidig rammes russisk økonomi hardt hvis Hormuzstredet forblir åpent, slik at oljeprisen faller.

Kreml forsøker å holde prisene stabile for forbrukerne, uavhengig av den økonomiske og geopolitiske situasjonen. Men denne praksisen koster for tiden den russiske staten tilsvarende to milliarder euro per måned, og kostnadene vil øke med fall i oljeprisen.

Den russiske staten fortsetter å holde prisene kunstig lave, og stimulerer dermed etterspørsel som ikke kan dekkes fullt ut, ifølge Die Welt.

Sergey Vakulenko, tidligere strategisjef i Gazprom Neft og nå ekspert i den amerikanske tenketanken Carnegie, kaller dette «galskap». Gitt de massive budsjettproblemene forårsaket av krigsutgifter, ville «demperen» være den perfekte kandidaten for sparing. Samtidig ville staten dermed kunne regulere etterspørselen etter en knapphets-vare gjennom prisen.

Å fjerne prisdemperen ville imidlertid sende drivstoffprisene opp 40 prosent over natten, noe som ville ført til betydelig murring på Putins hjemmefront, både blant husholdninger og for næringslivet.

En mulighet er strengere reguleringer og i verste fall rasjonering, sier Vakulenko. Men da vil det som Putin kaller den «spesielle militære operasjon», og av vestlige medier som en tilsynelatende konstruert årsak konsekvent omtales som «fullskalakrigen»,  føles mer som en reell krig også for den russiske sivilbefolkningen, slik den oppleves i enkelte deler av Ukraina.

Dette kan presse opp inflasjonen og ramme russisk økonomi hardt.

Den beste løsningen på Kremls drivstoffbekymringer ville være en slutt på de ukrainske angrepene – men den russiske staten ser ut til å være villig til å akseptere dette foreløpig.

Viljen til å slutte fred mellom Russland og Ukraina ser dessverre ut til å være en mangelvare som har infisert både Kreml, Kyiv og de fleste europeiske hovedsteder, med Brussel i spissen.

Sivilbefolkningen i både Russland og Ukraina merker konsekvensene, og også europeiske skattebetalere rammes hardt i den økonomiske krisen som krigen har ført til, som stadig forsterkes av europeiske politikere.

Men den aller høyeste prisen betales av titusenvis av russiske og ukrainske soldater.

Europeiske ledere var i går, 25. juni, samlet i Polen for å få fart på investeringer og bistand som kan bidra til gjenoppbygging av Ukraina. Ukrainas statsminister Julija Svyrydenko deltok.

Ukrainas statsminister Julija Svyrydenko. Foto: Instagram

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs fravær skyldes trolig den pågående konflikten med Polens president, som har fratatt Zelenskyj en polsk orden.

Pengene ser ut til å sitte løst hos de europeiske myndighetene, som øker sin statsgjeld for å la skattebetalerne finansiere den massive støtten til Ukraina. Men de jobber i motvind, skrev NTB-AFP.

Ukraina trenger nærmere 6000 milliarder kroner for å bygge opp landet igjen, ifølge beregninger fra Verdensbanken, FN, EU og Ukraina selv.

Det er liten tvil om at også Russland vil behøve enorme summer til gjenoppbygging etter en eventuell avslutning av den «spesielle militære operasjonen».

Men sympatien med aggressoren er av forståelige grunner nokså fraværende, selv om sivilbefolkningen som rammes hardest, i stor grad er uskyldige ofre.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!