Slik er det å bli en del av krigen

Både Danmark og Norge lar ukrainske selskap produsere droner og rakettdrivstoff på sitt territorium. Det er en oppfølgning av tilbudet om å trene ukrainske soldater i NATO-land som Storbritannia. Men våpenproduksjon innebærer en annen type engasjement, som gjør Danmark og Norge til krigsdeltakere.

Veien til krig er trinnvis. Først opphevet man forbudet mot eksport av våpen til et krigsområde. Så godtok man at Ukraina opphevet forbudet mot bruk av klasevåpen.

Kongsberg Våpen har fått mer å gjøre og kan vise til gode resultater. Norge og Storbritannia har inngått en avtale om å bygge opp ukrainsk marine, bl.a. ved hjelp av ubemannede dronebåter.

I fjor sommer varslet Danmark at man ville la selskapet Fire Point bygge en fabrikk for rakettdrivstoff i Vojens i Sønder-Jylland. Befolkningen var ikke så begeistret. De visste at de kom til å bli mål for russernes interesse.

Men politikere som utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Jonas Gahr Støre tar ikke velgerne med på råd. De skjuler seg bak idealistiske mål om å hjelpe en venn i krig.

Ukrainerne har vært smarte. De får ikke bli med i NATO, men ved å legge produksjonen til NATO-land, kommer de inn bakveien. Et angrep på ukrainske fabrikker i disse landene vil bli oppfattet som et angrep på et NATO-land.

Men denne legitimiteten kan bli undergravd hvis det viser seg at ukrainske selskap sitter dypt i korrupsjon.

Det er dét som har skjedd. Selskapet Fire Point, som Løkke Rasmussen og Støre var så begeistret for, viser seg å være del av en korrupsjonsring som tilhører Zelenskyjs nærmeste, og han er selv en del av den.

Berlingske fulgte Løkke Rasmussen til Kyiv 20. september 2025. Etter en sjarmoffensiv på en av Fire Points fabrikker møtte han to representer for antikorrupsjonsenheten NABU og SAPO på den danske ambassaden i Kyiv. Journalisten Magnus Kraft var direkte:

Har du faktisk en følelse av at Zelenskyj motarbeider deres arbeid med korrupsjonsbekjempelse?

«Det vet jeg at han gjør. Landet styres av ganske få mennesker: Zelenskyj, hans stabssjef og fem–seks andre. De er typisk forretningsforbindelser eller venner av Zelenskyj. Parlamentet er svakt og stemmer slik Zelenskyj vil ha det. Det var derfor man i juli så et parlament som stemte for å begrense NABUs og SAPOs uavhengighet.»

Det ble det en folkelig reaksjon på, og parlamentet ble nødt til å reversere loven. Skaden var skjedd. Zelenskyj og hans krets hadde vist sin hånd.

Forsøket på å klippe deres klør var for å forhindre at skandalen rundt Energoatom kom ut. «Kretsen» av venner hadde forsynt seg grovt av alle energiavtaler: En milliard var forsvunnet.

Skandalen er nesten som en film: I sentrum står oligarken Timur Mindich. Da Energoatom-skandalen sprakk, klarte han å flykte i en drosje ut av landet. Han visste nok hvem han skulle bestikke for å komme unna.

India har Bollywood, man kunne også lage filmer om russiske og vestlige oligarker med sine fotballag, yachter og imperier. For det er kjennetegnet: en umettelig appetitt på penger, altså «Midas-effekten».

Trump har skaffet seg lojalitet fra amerikanske tech-titaner som gjerne vil være på vinnerlaget. Men i Europa blir de bare tettere og tettere med sine ukrainske samarbeidspartnere. Det har en pris.

Aftenposten turde sette korrupsjonen rundt Zelenskyj på førstesiden tirsdag. Per Andre Johansen turde henge bjella på katten:

– Enkelte mennesker bare brenner seg fast, sa en begeistret statsminister Jonas Gahr Støre da han kom til hotell Intercontinental i Kyiv etter et hemmelig besøk. Støre var imponert over drone- og missilprodusenten Fire Point og selskapets sjef Iryna Terek.

– Hun leder et firma som produserer droner, droneteknologi og luftforsvarsteknologi, som er klart viktige mulige partnere for norske bedrifter, men også for Norge i vår egen forsvarsplanlegging, sa Støre. Selskapet har også samarbeid med norsk forsvarsindustri.

Nå har selskapet havnet midt i den største korrupsjonsskandalen i Ukraina. Årsaken er nye lekkasjer av avlyttede samtaler i det korrupsjonssiktede nettverket i vennekretsen rundt president Volodymyr Zelenskyj.

Nå har denne korrupsjonen gått flere runder, og den havner tilbake ved utgangspunktet: Zelenskyj og hans krets.

Det må ha sittet uhyre langt inn for Aftenosten å henge ut både gullgutten fra Kyiv og statsministeren. Men de gjorde det. Kudos for dét:

I fjor sommer ble det kjent at antikorrupsjonsbyrået Nabu hadde klart å plassere skjulte mikroner i luksusleiligheten til Zelenskyjs gamle venn og forretningspartner Timur Mindich, hvor Zelenskyj blant annet feiret bursdag. Operasjonen ble kalt «Midas».

Fire tidligere statsråder og en rekke toppsjefer er siktet. Ifølge siktelsen fra Nabu var de med i en kriminell organisasjon som stjal og hvitvasket penger fra energisektoren i et kontor i sentrum av Kyiv mens krigen raste.

– Det er veldig tungt å bære en bag med 1,6 millioner dollar, klaget gruppens regnskapsfører. Han ble fotografert mens han bar sekker og poser med kontanter til Zelenskyjs korrupsjonssiktede venner.

Mindich rømte til Israel rett før arrestasjonen, men regnskapsføreren ble tatt.

Mindich benyttet seg av jøders right of return. At den også omfatter kriminelle, er svært dårlig reklame for Israel, som ikke utleverer til andre land. Kriminelle har således immunitet hvis de klarer komme seg dit.

Skandalen er døpt «Midas» etter kongen i det greske sagnet som fikk oppfylt ønsket om at alt han rørte ved, skulle bli til gull.

Navnet refererer nok til et toalett i Mindichs leilighet som var av rent gull. Her har Mindich og hans venner festet. Det er klart at den slags ekstravagante symboler markerer en kultur som klinger svært dårlig i en krig, særlig hvis pengene kommer fra utenlandske givere. Støre må føle seg utilpass. Mens ukrainske soldater dør ved fronten, lever klikken i Kyiv høyt på stjålne penger fra naive donorer som Norge. Det er ikke sine egne penger Støre gir bort.

Det spesielle med forsøket på å klippe klørne på NABU og SAPO i fjor, var nettopp frekkheten, som fikk selv Ursula von der Leyen til å si at det var nok.

Nå er Danmark og Norge direkte implisert: Mindich instruerer forsvarsminister Rustem Umerov. Umerov ser ut som en banditt, og er det. Han er nå leder av det nasjonale sikkerhetsråd. Mindich beordrer Umerov og snakker om Fire Point som «vårt».

Det er ikke rart ukrainerne elsker nordmenn og dansker.

Støre har bevilget 12 milliarder kroner til det ukrainske droneprogrammet. Forsvarsminister Sandvik, Barth Eide og Støre har fremhevet at Ukraina nå gir forsvaret av Norge en fordel: Vi lærer av dem, og det skjer gjennom våpenproduksjon her hjemme. Men lærer vi også korrupsjon?

Vi har en E-tjeneste her hjemme. Følger den ikke med på korrupsjonen i Ukraina, der Norge i år spytter inn 85 milliarder kroner? Eller er man fartsblind? Er pengestrømmen så stri at man tar korrupsjonen som en pølse i slaktetiden? Slik kan det virke.

At krigen i Ukraina er en gigantisk hvitvaskingsoperasjon, er det flere som har påpekt.

Det begynte med krigen i Irak og Afghanistan. Pengebeløpene var så store at det knapt nok ble oppdaget om man stjal av lasset. Etter hvert fant pengene veien tilbake til Washington, der det ble bygget mange fine villaer under tyve års krig.

Også i Kyiv er det bygget luksusvillaer. De kalles «Dynastiet» og ligger på rekke og rad. Den fjerde er forbeholdt Vovo, som regnes som kjælenavn på Volodomyr. Disse byggene passer ikke inn til imaget av statsministeren som ofrer alt for sitt land.

«Dynastiet»: Ett hus til Timur Mindich som kalles Zelenskyjs gamle venn, ett til visestatsministeren, som er korrupsjonssiktet, ett til Andreij Jermak, som Zelenskyj måtte tvinges til å sparke, og ett til «Vova». Foto: Telegram / Den ukrainske opposisjonspolitikeren Jaroslav Zheleznyak

Disse villaene er i samme modus som oligarken Biden-familien samarbeidet med; Mykola Zlosjevskij eide gasselskapet Burisma. For å ha politisk ryggdekning, ga han Hunter Biden en plass i styret til 80.000 dollar i måneden. Hunter var dyr i drift. Zlosjevskij sa at Hunter var så dum at bikkja hans ville gjort en bedre jobb.

Da den ukrainske riksadvokaten ville etterforske Burisma, truet Joe Biden president Porosjenko til å sparke ham, hvis ikke ville Ukraina miste en milliard dollar i støtte. Biden var dum nok til å skryte av korrupsjonen i et møte i Council of Foreign Relations i 2020. Det er bare seks år siden. Biden ligger på bunnen av historiens sjø som i en moderne utgave av «Gudfaren». Demokratene skulle senere koke sammen en historie om at det var Trump som truet Zelenskyj med å stanse en lånegaranti på en milliard dollar. Det førte til den første riksrettssaken mot Trump. Der troppet diplomatene opp på rekke og rad og forsøkte å fange Trump i et korrupsjonsnett de selv var en del av.

Norske medier har aldri dekket, langt mindre erkjent, at det var Demokratene som gjorde alt de beskyldte Trump for. Derfor kunne de være så kreative og forslagne med sine beskyldninger. De hadde selv begått dem.

I Ukraina kom Demokratene til dekket bord. Til en blomstrende korrupsjon. De kunne gjøre business. Spørsmålet er om norsk politikk og business også har fått en slik modnet korrupsjonskultur at den ene hånden vasker den andre. Epstein-skandalen er et varsel om hva som har bygget seg opp over tid.

Bistandsbudsjettet er på nærmere 60 milliarder kroner. Flere, som kunnskapsminister Sigrun Aasland, er indirekte implisert en sugerørkultur gjennom sin ektemann. De er insidere som vet hvordan man får prosjektstøtte uten konkurranse. Stortingets juridiske sjefrådgiver Njål Høstmælingen gjorde det samme. For ikke å snakke om Grete Faremo, som etter å ha blitt tvunget til å avgå fra UNOPS, fikk jobben med å passe på de hemmelige tjenestene i EOS-utvalget.

Det er helt Ukraina.