Jagland fortjener stormen, men vi trenger ikke sparke en mann som ligger nede

Historien har en bemerkelsesverdig evne til å gjenta seg. For drøyt to tiår siden lå Thorbjørn Jagland i en sykeseng på Rikshospitalet etter at et massivt mediepress rett og slett ble for mye for ham.

Utenfor sykehusveggene sto en kaklende komiker i et gigantisk kyllingkostyme for å latterliggjøre flokkmentaliteten til den norske pressestanden. Den gangen var det mange som så seg lei på at en politiker ble jaget fra skanse til skanse, og folk flest følte en oppriktig sympati med en mann som brøt sammen under presset.

Når den samme pressen nå igjen kretser rundt den tidligere statsministeren, er situasjonen en helt annen. Avsløringene i Epstein-komplekset har dratt Jagland ned i en hengemyr av internasjonal skandale og etterforskning fra Økokrim. At mediene og offentligheten nå krever svar på hvorfor en sentral norsk maktfigur pleiet omgang med en beryktet overgriper, er hverken urimelig eller utidig. Det er en høyst nødvendig opprydning i en kultur der en liten elite har kunnet operere fritt i det skjulte.

Man kan trygt slå fast at Jagland fortjener det stormløpet som nå rettes mot ham. Når man frivillig velger å menge seg med den absolutte eliten og mørke skikkelser i internasjonale maktkorridorer, må man også tåle at søkelyset skrus på for fullt når korthuset endelig raser sammen. Det handler om dømmekraft og et personlig ansvar for hvem man velger å omgås.

Han har selv valgt å tre inn i disse sirklene, og kan ikke skylde på andre enn seg selv.

Samtidig er det noe grunnleggende ubehagelig ved å bevitne et slikt massivt fall. Det er en gammel og god ryggmargsrefleks her i landet at man ikke sparker en som allerede ligger nede. Selv om kritikken i sak er knallhard og hundre prosent berettiget, er det liten tvil om at den menneskelige belastningen er enorm for en aldrende mann som ser hele sitt ettermæle smuldre opp for åpen scene. Vi skal absolutt holde maktpersoner ansvarlig og kreve at alle kort legges på bordet, men vi trenger ikke å miste vår egen anstendighet i prosessen.

Vi må kreve svar uten å ende opp som den samme hodeløse flokken som kyllingmannen advarte oss mot for snart tjuefem år siden.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!