TV 2 har lagd en serie som skal fortelle oss hvor verdifull innvandringen er for Norge. Metoden i serien er å blande elever fra to veldig ulike deler av Oslo.

Selvsagt er det vestkanten som må reise til Romsås på østkanten. Selvsagt er det nordmenn som må integrere seg, i denne TV-serien Skolebytte.

Jeg har sett et par episoder. Serien er skreddersydd, med mye kos, hyggelig ungdom og flotte folk fra både utlandet og Norge. Men lærerne fremstår som totalt hjernevasket. Ungdommene virker mer oppegående.

Programlederne synes det er så flott med hijab, for det betyr jo frihet. Herregud, TV 2 bruker ikke våre skattemidler til vår fordel. Jentene fra vest underkaster seg glatt, og ender opp med å iføre seg hijab i en butikk på Grønland. Finnes det ikke noe håp for Norge?

Elevene fra vestkanten må reise fra Uranienborg til Romsås, og da er bekymringen i min kommentar klar: De norske ungdommene må reise ut av sine trygge omgivelser for å oppdage skjønnheten til innvandrerområdet Romsås.

Vi møter flott ungdom, fra begge steder. De unge, og noen av foreldrene vi ser, virker seriøst opptatt av å skape bånd og forstå hverandre. Men man blir sittende med en følelse av at TV2 har plukket ungdommer fra riktig hylle, både i Oslo vest og på østkanten.

Og selvsagt er det de norske ungdommene som må integreres i «det nye Norge». Det er morsomt å se at de unge folkene fra vestkanten føler at de er på besøk i et fremmed land. Så inkluderende har 50 år med masseinnvandring vært, intet annet enn en total fiasko.

TV2 forsøker å fremstille virkeligheten som noe helt annet, og serien fremstår som en hyllest av multikulturen. Man kan rett og slett ikke svelge dette rått.

Denne serien er bare nok et forsøk fra regimemediene på å overbevise oss om innvandringens triumf. Men selv med flotte og sympatiske folk fra begge sider av Oslo blir man sittende med en følelse av at alt er en gedigen bløff. For virkeligheten er ikke like vakker når ungdom fra Oslo øst reiser til Oslo vest for å rane og plage sine jevnaldrende landsmenn.

Skolene på østkanten får dessuten dobbelt så store statlige bidrag fra skattemidlene som skolene på vestkanten, men har allikevel svakere resultater, noe som på en brutal måte viser oss hvor ulønnsom innvandringen er.

Serien er uansett severdig, som følge av de flotte ungdommene vi blir kjent med. Et snev av håp kan skimtes i bakgrunnen, men de av oss som følger rettssaker og medier, forstår nokså raskt falskheten bak skjønnmalingen.

Blant annet er det slik at i alle møtene mellom den norske og utenlandske kulturen er det den utenlandske kulturen som skal fremheves. Det blir ikke servert fårikål, bare jallamat. Sikkert godt nok, men det viser hvem som skal tilpasse seg. Og selvsagt skal id feires, for dét er tydeligvis ansett som viktig, både for kristne, ateister og muslimer.

De norske deltar med glede i islamske bønner, og belønnes med god mat, as much as they like. Så billig er det å kjøpe nordmenns velvilje. Noen grillspyd holder.

Som sagt har jeg bare sett de to første episodene, samt starten av episode tre, og jeg finner det interessant nok til at jeg skal fullføre. For vi får en skjønnmalt beskrivelse av Norges fremtid som kunne gitt oss håp hvis vi trodde på bullshiten.

Men de unge folka vi møter, har ingen skyld i dette, og med to gutter på samme alder føles serien som en realitetsbeskrivelse, men samtidig som et falskt glansbilde av Norge i dag.

Tredje episode innledes med at ungdommene fra Romsås må bevege seg til Uranienborg, og første time handler selvsagt om kjønnsroller. Vestkantens kvinnelige lærere forsøker absolutt ikke å bevare sunn norsk kultur, og er like ødeleggende for fremtiden som lærerne på Romsås.

Så inviterer vestkanten til middag, og nok et eksempel på forfallet i norsk kultur vises, da de unge gjestene blir servert ferdigpizza. Et typisk symbol på hvordan Norge forfaller: Våre nye landsmenn blir servert ferdigpizza og trygd, og elevene fra vest vil ha halal-mat som skolemat, finansiert av skattebetalerne, og bekymrer seg om klimautslipp fra bilene.

Hele opplegget er en ren nasjonal skam, og det er de norske ungdommene fra vest som styrer skutene ut i avgrunnen.

Trøsten er at den ene gruppa kommer med slagordet «Betaler du mindre skatt, kan du kjøpe en finere hatt».

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.