Jeg har stilt spørsmålet før, og dessverre blir jeg stadig tvunget til å gjenta det: Kan vi stole på politiet? Jeg blir mer og mer tvilende. I nesten to år har vi sett hvordan politiet i Sverige har latt aggressive, voldelige Hamas-tilhengere okkupere det offentlige rom på bekostning av vanlige folk og har blitt mer og mer vennligsinnet med de antidemokratiske kreftene. På bildet ovenfor, tatt av forfatteren og journalisten Helene Bergman, ser vi hvordan politiet vennlig hilser den Sverige-hatende og truende islamisten Tara Saleh som har tatt seg til «demokratiuken» i Almedalen.

Når vanlige folk tilfeldigvis kommer i veien for de samme truende islamistene, blir de behandlet på en helt annen, og ofte svært uvennlig, måte av politiet de finansierer med skattepengene sine.

For et par dager siden så jeg en video som en venn filmet under en Hamas-demonstrasjon på Sveavägen. Filmen viser hvordan aggressive aktivister marsjerer frem og tilbake med sine palestinske flagg og trakasserer forbipasserende ved å komme i veien for dem slik at de må flytte seg. Minst én av de tilstedeværende har på seg militæruniform. Alle er høylytte og opprørte.

Filmen viser også tydelig hvordan omtrent ti politibetjenter står til siden, stille og beskjedne, og lar de gutturale skrikene fra demonstrantene øke i styrke. Når en kvinne, iført et palestinsk sjal, nærmer seg venninnen min med truende gester, sannsynligvis for å prøve å få henne til å slutte å filme, kan man høre venninnen min hvese mot kvinnen. Så kommer et lynraskt slag fra aktivisten, som treffer venninnen min hardt på armen.

Man skulle forvente at dette ville få politiet til å handle. Man skulle forvente at en eldre svensk kvinne, som har jobbet og betalt skatt hele sitt yrkesliv, ville ha fått politiets støtte.

Man skulle forvente at de ville ha, om ikke arrestert den voldelige demonstranten, i det minste pekt med hele hånden og jaget henne bort.

Det gjør de ikke. De står der, fullstendig fornøyde med en samfunnsorden der vanlige folk nå er tvunget til å akseptere at immigrantislamister angriper dem uprovosert med slag og spark.

Men det stopper ikke der. Etter at hun gir venninnen min et slag, begynner den aggressive palestinske aktivisten selv å skrike, høyt og gjennomtrengende:

– Hvorfor du SLÅR meg??? Hvorfor du SLÅÅÅR??? Hvorfor du SLÅR meg???

Så skjer det raskt. Med et enkelt skritt er en av politimennene der og gir et skarpt slag mot venninnen min. Med en arrogant tone som antyder at han er dødslei av dumme svensker som krever å få være i det offentlige rom uten å bli utsatt for overgrep, sier han:

– Gå over til den andre siden hvis du skal fortsette!

Hva i all verden? Fortsette? Fortsette med hva? Spasere fredelig nedover gaten? Forsvare deg mot trusler? Nekte å gi etter for udemokratiske krefter?

Det er fullstendig vanvittig. Det er også ekstremt bekymringsfullt.

Likevel er jeg ikke overrasket. Dette har blitt vanlig i Sverige. Siden Palestina-aktivistene tok over gatene og torgene, har politiet spilt med i spillet deres, i bunn og grunn gitt fra seg monopolet på vold og har også begynt å innta en fiendtlig holdning overfor vanlige svensker, som ikke støtter vold, trusler og terror.

Jeg forstår hvorfor, det gjør jeg. Budskapet ovenfra, fra politiledelsen med den tårevåte Petra Lundh i spissen og kanskje enda høyere oppe, er å la aktivistene være i fred. De besitter en voldelig kapital som ikke har noen sidestykke blant vanlige svensker, og politiet ønsker ikke å ta risikoen for at de forårsaker opptøyer og ødeleggelser i gatene.

Men det rettferdiggjør ikke måten politiet behandler vanlige folk på. Det er ikke riktig. Det er ikke rettferdig. Det er rett og slett forferdelig. Og det ødelegger det lille som er igjen av vårt snart-ødelagte samfunn.

Det er en veldig merkbar aksept av disse mørke kreftene i politiet i dag. Så for å svare på mitt eget spørsmål igjen: Nei, jeg tror ikke vi kan stole på politiet.

Teksten ble opprinnelig publisert på Det Goda Samhället og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!