Berlingske har noe de kaller morgenpost, hvor en journalist oppsummerer det som dominerer nyhetsbildet. Siden vi har et avvikende nyhetsbilde, vil det være et poeng å gjøre det samme. På våre premisser.

Vi lærer alle mye av kommentarfeltet. Derfor er det en god investering å være med på å røkte det. Christian Skaug får aldri for mange, og han hører gjerne fra deg på cskaug@protonmail.com.

Faktisk er det slik at leserne utgjør vårt eget faktisk.no. En trykkleif eller en forvirring mellom Mauritania og Mauritius blir fort plukket opp og rapportert. Også mer kompliserte saker som vi som skriver ikke har vært klar over, blir utdypet. Og vi lærer i et kretsløp.

Dette er noe av grunnen til at alternative medier har vokst frem, at den vitebegjærlige og kritiske del av offentligheten opplevde å bli stengt ute. Når trykket ovenfra økte og myndighetene også satte inn med straff, var begeret fullt.

Det var dette J.D. Vance forsøkte å fortelle forsamlingen i München. – Dere er på ville veier. Den som tror han eier sannheten, blir demokratiets fiende. Demokrati er ikke bare et ord, det er praksis. Hver eneste dag. Den som skal være politiker, må derfor være ydmyk.

Men våre politikere er ikke ydmyke. Tvert imot. De er blitt stadig mer arrogante.

Vår statsminister tror ikke at velgerne ser at han manipulerer både i stort og smått.

Det er noe du ikke kan gjøre mot norske velgere. Det vekker motstandsgenet, det vi utviklet da vi hadde fremmede herrer. Det stikker dypt. Støre forstår ikke dét, for han er selv runnen av en kultur som ser på seg selv som bedre.

Men det er noe du må gjøre deg fortjent til, og folk har for lengst kommet til at Støre ikke fortjener en slik heder. Forakt og arroganse gjør sjelden det.

Støre sa foran forrige valg at han ikke kunne samarbeide med Rødt, fordi partiet hadde en historisk «bagasje». Nå er visst den borte, for Støre inviterer Rødt inn i varmen.

Dette er uttrykk for en tendens over hele Europa: Sosialistene går til venstre og samarbeider med partier som tidligere var konkurrenter og sågar fiender. Samtidig ruster de opp begrepet «ytre høyre».

Lørdag var Per Willy Amundsen i Lørdagsrevyen. Han ble nominert på toppen av lista i Harstad. NRK fant grunn til å lese opp igjen det han skrev på Facebook som gjorde at Sylvi fratok ham posten som leder av justiskomiteen. Per Willy skrev på Facebook at vi har en religion i landet som er full av psykopatiske voldsmenn. Det sto Sylvi og tok avstand fra og fordømte ham for. Det var så vidt han overlevde politisk. Det var et sørgelig skue å se en politiker som kaller seg liberal ydmyke en av sine fremste på vegne av politiske motstandere.

Det klippet er gull verdt for NRK. Forstår ikke Sylvi at hun kommer til å få slengt Trump i ansiktet av Støre og mediene? Da må hun også ta avstand, som hun har gjort tidligere. Hun vet at 80 prosent av hennes velgere ville stemt Trump.

Sylvi demonstrerer sin vankunne.

Slik går det når man ikke tar vare på verdigrunnlaget.

Takk til leseren som gjorde meg oppmerksom på en stor amerikansk tenker: Robert Maynard Hutchins. Dette er storslått, og det er ord for vår tid. Jeg spiller ballen over til Christian Skaug. Kanskje vi bør vurdere å utgi klassikere. For «byen» må bygges opp fra grunnen av. Vi lever i en ruinhaug.

Ungdom ser seg om etter idealisme, noe de kan se opp til. Her er det:

«Den Vestlige Tradisjon er legemliggjort i den Store Samtalen som startet i historiens begynnelse og som har fortsatt til denne dag. (…)

Det er faktisk slik at denne boken fører deg inn på en vei som gjør at du bedre forstår det uføret vi er havnet i.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.