Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) vil at innvandrerkvinner skal lære norsk mens de jobber.
Budskapet fra regjeringens nye integreringsstrategi er optimistisk. Statistikken tegner et helt annet bilde.
Gapet som ikke forsvinner
65 prosent av innvandrerkvinner var i jobb i 2025. Blant innvandrermenn var andelen 70 prosent, ifølge SSB.
Gapet er enda tydeligere i arbeidstid. 64 prosent av de sysselsatte kvinnene jobbet heltid. Blant mennene var andelen 83 prosent.
Til sammenligning er kjønnsgapet i resten av befolkningen langt mindre. Der er forskjellen 4 prosentpoeng i sysselsetting og 15 i heltid.
IMDis egen indikatorrapport viser samme mønster år etter år. I 2023 var 72 prosent av innvandrermennene sysselsatt, mot 64 prosent av kvinnene.
Somalia og Pakistan lengst bak
Forskjellene er størst for kvinner fra land utenfor Europa. Innvandrere fra Somalia hadde en samlet sysselsettingsandel på bare 49 prosent, ifølge SSB.
Tall bestilt av Fremskrittspartiet fra SSB viser et enda klarere kjønnsskille. Blant pakistanske innvandrere var 55,1 prosent av mennene i jobb. Bare 25 prosent av kvinnene var i full sysselsetting.
IMDi skriver selv at kjønnsforskjellene jevner seg ut med botid. Det gjelder imidlertid bare innvandrere fra vestlige land. For kvinner fra Asia og Afrika holder den lave sysselsettingen seg mye lenger.
Kvinnens plass er hjemme, sier de selv
Susana Biamon, daglig leder i Norsk Folkehjelp OASEN, var til stede da Stenseng besøkte integreringsprogrammet på Mortensrud denne uken. Hun forklarer selv hvorfor mange av kvinnene aldri kommer i arbeid.
– I mange land er det slik at kvinnen skal være hjemme og mannen skal være ute i jobb. Det er han som får støtte til å komme seg i arbeid, sier hun til Dagsavisen.
Det samme mønsteret er dokumentert langt sterkere andre steder. Politioverbetjent Kim Anne-Marie Hiorth har jobbet i elleve år med utsatte minoritetskvinner i Oslo.
– Jeg har utallige historier om at noen lever under så streng sosial kontroll at de ikke har en krone i lommeboka, sier hun til Human Rights Service.
Hiorth forteller om en kvinne som ble giftet bort som 17-åring. Kvinnen levde i over 20 år uten eget bankkort og uten egne penger.
Da svenske jobbveiledere hjalp mennene
I Sverige avdekket TV-kanalen SVT tidligere i år hvor langt dette kan gå. Journalister testet 100 kontorer i det statlige arbeidsmarkedsprogrammet Rusta och matcha med skjult kamera.
På 33 av kontorene sa veilederne seg villig til å hjelpe en mann med å hindre at kona skulle jobbe. Flere lovet å se bort fra svart arbeid eller unnlate å melde fra om ulovlige utenlandsreiser.
Det finnes ingen tilsvarende norsk granskning. Mekanismen Biamon og Hiorth beskriver fra Norge, er likevel den samme som svenske jobbveiledere ble avslørt i å bidra til.
Fra Grønland i Oslo. Foto: Hanne Tolg.
Regningen: Nesten 60 milliarder i året
Lav sysselsetting blant innvandrere har en pris. En SSB-analyse bestilt av Fremskrittspartiet beregner det årlige tapet til 58,8 milliarder kroner.
Nettavisen har tidligere omtalt beregninger som lander på rundt 60 milliarder kroner årlig, med samme utgangspunkt. Document har tidligere omtalt at sju av ti kroner i sosialhjelp nå går til personer med innvandrerbakgrunn.
Tallene rammer også de unge. Blant innvandrere mellom 15 og 29 år sto 23,1 prosent utenfor både arbeid, utdanning og opplæring i 2023. I befolkningen for øvrig var andelen 7,3 prosent.
Forskjellen er størst blant kvinnene. 25 prosent av unge innvandrerkvinner var utenfor, mot 21,3 prosent av mennene.
Frivillighet skal løse det
Stensengs svar er en ny integreringsstrategi. Den satser videre på frivillige organisasjoner som Rabea Movement og Sosialtreff for kvinner, fremfor tyngre strukturelle grep mot det som skjer i hjemmet.
Strategien rører ikke ved det strukturelle problemet tallene viser. Så lenge kvinnens plass i hjemmet er normen i familien, hjelper det lite at norskkurset legges til arbeidsplassen. Regningen for den ubrukte arbeidskraften havner uansett hos skattebetalerne, år etter år.
