Det nederlandske forsikringsselskapet Univé har bestemt seg for at de ikke lenger vil forsikre en rekke kinesiske bilmerker. Bakgrunnen for beslutningen er ikke basert på kvalitet eller tekniske årsaker, men heller at bilmerkene ikke har et servicenettverk som henger med, hverken rundt reparasjoner eller reservedeler. Dette gir forsikringsselskapet altfor høy risiko, uansett forsikringspremie. Ta et hint?

Det er hele ni merker som har fått rødt kort fra Univé: Hongqi, Changan, Voyah, KGM, Leapmotor, Vinfast, Jaecoo, MHero og Omoda. Fire andre kinesiske bilmerker kan bare tegnes med ansvarsforsikring uten kasko: Dongfeng, Lucid, Nio med undermerket Firefly, og Zeekr. Dette er nøyaktig samme problem som man opplever i f.eks. England og Norge, hvor kinesiske merker i stor grad selges gjennom agenturer, og bilmerket selv har ingen selvstendig representasjon i landet.

Mangler serviceapparat og bildeler

Ifølge Univé er det først og fremst tilgangen til reservedeler som er problemet: Etablerte bilmerker leverer deler til verkstedene innen ett til to døgn. Med nye kinesiske aktører kan det ta månedsvis, fordi elbilmarkedet prioriterer å bygge nye biler fremfor å bygge delelager, alt ligger i Asia og må skipes med båt, (bildeler er for tungt for flyfrakt), og det finnes ikke billige brukte deler og «pirat»-deler,  som jo florerer rundt drivstoffbiler.

I tillegg har ikke frie verksteder riktig diagnoseprogramvare og mangler servicehåndbøker, og resultatet av alt dette kaoset er at biler kan bli stående hos verksteder i månedsvis, forsikringssaker drar ut i all evighet, og ofte ender de med kondemnering av nesten nye biler fordi reparason blir dyrere enn det bilen er verd. Det er nemlig stor forskjell på bilkvalitet og organisasjonskvalitet.

Ikke bare Nederland

Britiske forsikringsselskaper har også dratt i nødbremsen og priset opp forsikringer til «sod-off-pris» på flere kinesiske merker, eller rett og slett nekter å forsikre bilene – og dette følger klare skillelinjer: Merker som har investert i faste forhandlere, deleflyt og opplæring, og de som kaster ut biler i Europa gjennom agenturer uten et servicenettverk å tale om. For agenturer kan når som helst bare trekke seg eller legge ned. Det så vi med bilmerket Fisker her i Norge i 2024.

Til tross for denne åpenbare faren kjøper folk kinesiske biler som gale, også her i Norge: Kinesiske merker hadde en samlet markedsandel på 17 prosent i Norge i desember 2025, som er en dobling fra 7,7 prosent i 2024. BYD har vokst så kraftig at merket er blant Norges største, og også MG og Xpeng regnes som etablert med egne forhandlerkjeder, og selger statssubisierte biler fra diktaturet Kina som om det var salg på polet. For det handler bare om pris.

Folk blåser i merkevaretrygghet, og kinesiske batteribiler er vesentlig billigere enn europeiske. Dette er i ferd med å undergrave hele Europas bilindustri, en fare som var åpenbar allerede i 2019, da vi advarte om det: Globalistene som styrer EU har nemlig systematisk lagt ned europeisk industri til fordel for Kina gjennom 40 år. Det er dét globalisme handler om.

Norske bilorganisasjoner har sviktet medlemmene

Dessverre har bileier-foreningene NAF og KNA vært skremmende ukritiske til innføringen av både batteribiler og kinesiske biler, og fullstendig sviktet sine egne medlemmer fordi reklameinntektene har strømmet inn til bladene «Motor» og «Bil». Sammen med politisk press og klima-hysteriske medier har folk blitt forledet til å tro at batteribiler er akkurat som drivstoffbiler, og at kinesiske biler er like trygge kjøp som etablerte merker med representasjon i landet.

Hongqi var total ukjent, men har solgt hele 2757 biler i Norge – mesteparten av gigantbilen E-HS9. Noen angrer bittert, og Hongqi hadde null registreringer i begynnelsen av 2026. Det folk heller ikke er blitt informert om, er at det finnes mellom 100 og 150 kinesiske bilmerker som strømmer til Europa, og langt fra alle vil overleve. 18 av disse finnes i Norge, og her er det Zeekr, Nio, Leapmotor og Changan som er «økonomisk utsatt», for å si det pent. Jeg ville ikke kjøpt en Polestar heller, men der har du meg.

Som følge av EØS-avtalen gjelder noe som heter «fritt verkstedvalg» i Norge, som i EU. Det betyr at bilselgere ikke kan binde deg til merkevare-verkstedet, men heller at du kan shoppe verksted fritt for service og reparajon etter beliggenhet og pris. I prinsippet. I flommen av batteribiler og nye bilmerker fra diktaturet Kina har imidlertid dette sviktet i praksis: Ikke-merkeverksteder har ikke alltid programvaren de trenger, så du blir tvunget til merkeverkstedet. Og i tillegg kommer abonnementer på bilen din, som gjør at du aldri eier din egen bil fullt og helt. At folk og politikere går med på dette, er fullstendig ubegripelig.

Hva skal du kjøpe?

Jeg har reparert biler i over 40 år, og kan bare gjenta mine advarsler som NAF og KNA fullstendig har sviktet på: Nei, du har ikke høyere moral og redder ikke kloden ved å kjøpe ny batteribil, slik jeg påpekte i 2017: Kortlivede batteribiler er bare konsum. Nybil er for folk med masse penger til overs, uansett merke og drivkraft. Må du lease ny bil i stedet for cash og lån, så har du ikke råd. Ikke kjøp brukt batteribil med mindre den er maks fem år gammel, superbillig og har massiv og solid garanti bak. Og kjøp aldri biler hvor merket mangler representasjon og fysisk verkstednettverk i Norge, samt delelager i Norge eller Europa.

Og please, please, please ikke hør på bilselgere. De er ikke der for å hjelpe deg – de er der for å selge biler og tjene penger. OK? Det er sikkert kult å kjøre rundt i en ny bil som ingen andre engang har hørt om, men den økonomiske risikoen er himmelhøy. Og til sist: Alle bilannonser handler om rekkevidde, effekt og pris, og ingenting av dette er viktig for å eie en bil. Det er ditt personlige behov, feilfrihet og kvalitet, garantier, serviceapparatet og bruktverdi som er viktig for å eie bil. Bruk en kalkulator og kjøp en pent brukt drivstoff-Toyota i stedet?

Skal du bruke hundretusenvis på bil, så bruk noen timer på å google i stedet for å se på glanset reklame: Da finner du fort ut hvilke biler som er fulle av feil og skaper masse problemer og bekymringer for eierne. Du kan lese alle mine «forbrukertips for bilkjøp» her. Og ikke hør på eierne heller: Alle mennesker hater å innrømme at de er blitt lurt til å kjøpe en drittbil. Derfor sier alle at de har «verdens beste bil».

Selv de som kjørte engelsk bil og Citroën på 70-tallet sa det. Hjelp!