Når Dinside skriver at dette er et «nytt EU-krav» som gjelder alle nye biler, beskriver de i realiteten hvordan EØS-avtalens Vedlegg II fungerer som en overnasjonal lovformidler.

Statens vegvesen har ingen makt til å endre kjøretøyforskriften for å beskytte norske bilisters personvern.

EØS-rettens krav om ensartethet i det indre markedet gjør at når EU vedtar GSR2-forordningen, har norske myndigheter full lojalitetsplikt til å innføre den blindt. Som artikkelen i Dinside belyser, har dette sneket seg inn i to trinn.

Fra juli 2024 gjaldt det helt nye bilmodeller, men fra 7. juli 2026 klapper fellen ugjenkallelig igjen for absolutt alle nyregistrerte biler – inkludert personbiler, lastebiler, varebiler og busser.

Artikkelen nevner at systemet kan oppfatte om du er trøtt, og at noen biler til og med kan overta kontrollen, styre inn til siden og stoppe bilen automatisk.

EU-forordningen påbyr ikke at bilen skal ta over kontrollen, svinge inn til siden og stoppe automatisk i denne fasen. Forordningen krever kun at systemet skal advare føreren med lyd og lys. Men bilprodusenter (som Tesla og Volvo) legger allerede inn funksjoner (som nødbrems og filholder) som teknisk sett kan stoppe bilen hvis sjåføren er bevisstløs.

Det er altså bilprodusentenes teknologi som gjør dette, ikke et direkte påbud fra EU – ennå.

Det at bilprodusenter som Tesla og Volvo allerede installerer denne teknologien, er derimot ikke et tilfeldig påfunn. Det er fordi de vet nøyaktig hva som ligger på tegnebordet i EU, og de rigger bilene for de neste oppdateringene. Dette følger nøyaktig det samme mønsteret som vi har sett på andre områder i EØS-debatten.

EU bruker en totrinns-strategi for å innføre overnasjonal kontroll:

Trinn 1:

• Bygg infrastrukturen (det vi ser nå)
• Først vedtar EU lover (som GSR2-forordningen) som påbyr bilprodusentene å montere den fysiske og digitale riggen – kameraene, sensorene, internettkoblingen og de automatiske bremsesystemene. Offisielt selges dette inn som «trafiksikkerhet» og «førerstøtte».
• Produsentene legger inn funksjoner som automatisk nødbrems og filholder fordi de må oppfylle EUs krav om at bilen skal kunne gripe inn hvis du krysser en gul linje uten å blinke.

Trinn 2:

• Flytt kontrollen (det som kommer på tegnebordet)
• Når 100 % av bilparken har kameraer som overvåker ansiktet ditt, og datasystemer som har tilgang til ratt og bremser, er det bare et pennestrøk av en ny EU-forordning som skal til for å endre programvaren.

EUs langsiktige mål er «Vision Zero» (null drepte i trafikken innen 2050) og fullstendig autonome (selvkjørende) kjøretøy. For å nå dette målet ligger følgende logikk på tegnebordet: Mennesket regnes som den største risikofaktoren i trafikken.

Strategien er gradvis å flytte den juridiske og praktiske disposisjonsretten over kjøretøyet bort fra sjåføren og over til bilens datamaskin. Det som starter som en «advarsel» (lyd og lys), blir i neste fase en aktiv handling.

Hvis bilens kamera oppfatter at du ikke ser på veien, eller hvis bilens GPS ser at du kjører inn i en «klimasone» eller «smartby» uten tillatelse, vil algoritmene ha makt til å overstyre deg. Ingenting skjer stykkevis og delt ved en tilfeldighet.

EU påbyr ikke denne teknologien for at du skal ha det mer behagelig. De påbyr den fordi bilen skal integreres i det store, digitale nettverket. Når bilprodusentene rigger bilene til å kunne ta over kontrollen og stanse av seg selv, forbereder de seg på den dagen EU gjør nettopp overstyring til et juridisk krav.

Det er nøyaktig samme mønster som med strømmen: Først fikk vi AMS-målerne «for enklere avlesning», nå kommer digitaliseringen for å styre forbruket vårt. Først får vi bilkamera «for å pipe når vi er trøtte», i neste omgang tar algoritmen over rattet.

Det er en glidende overgang der mennesket gradvis fjernes fra spakene. Du eier bilen, men jussen har bestemt at du ikke lenger har den reelle disposisjonsretten over den.

Riggen for veiprising og Data Act er komplett.

Dinside-artikkelen bekrefter at bilene utstyres med konstant internettforbindelse, sensorer og kameraer som overvåker ansiktet ditt hvert eneste sekund.
Det er her den skremmende sammenkoblingen skjer.

Data Act:
Gjennom denne EU-forordningen har staten og overnasjonale organer den juridiske hjemmelen til å kreve disse kjøredataene utlevert fra bilprodusentene.

Kilometeravgiften:
Kameraet og den innebygde GPS-en i bilen er den perfekte digitale riggen som Skattekommisjonen trenger for å kreve inn sin foreslåtte kilometeravgift for både personbiler og lastebiler.

Dataene samles inn i sanntid, kobles mot din Digital Identity Wallet, og avgiften trekkes automatisk.

Dinside-artikkelen viser svart på hvitt at privatbilen har gått fra å være et symbol på personlig frihet, til å bli en overvåket, digital celle.

Det er en direkte linje fra EU-rettsaktene til kameraet som filmer deg i din egen bil.

Det er ikke lenger en fremtidsteori; infrastrukturen for det digitaliserte kontrollsamfunnet er ferdig montert og ruller ut på norske veier akkurat nå.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!