Nils-Inge Kruhaug har intervjuet statssekretær Andreas Kravik etter hjemkomsten fra Teheran. Det er selsom lesning. Både NTB og UD plasserer seg i midten, men når man står overfor et regime med mange ansikter og ikke vet hvem som bestemmer, blir diplomatiet en vits. Kravik har ingen motforestillinger. Han tar regimet for god fisk. Det vet vi er en stor løgn.

Hva var da poenget med besøket? Nå har både UD og NTB avslørt at de står på regimets side. Ikke at vi har vært i tvil.

Kravik er passivt aksepterende: – Iran mener å ha gode kort på hånden.

Dette er premisset for samtalen som Kravik forsøker å legitimere ved å gjenta Teherans synspunkt. At disse spriker, blir ikke nevnt.

– Mitt klare inntrykk er at begge parter ønsker seg en avtale, selv om det kom et reelt tilbakeslag ved at president Donald Trump avviste det siste iranske forslaget, sier Kravik til NTB.

At avslaget var såpass kontant, tok nok iranerne ganske tungt, tror han.

– Forhandlingene fortsetter, men jeg tror iranerne er frustrert over at forslaget deres ble møtt med et såpass klart avslag. Men det er et godt tegn at partene fortsetter å forhandle via Pakistan, sier Kravik.

Var Kravik utsendt på en redningsoperasjon?

Kruhaug/Kravik nevner ikke at de iranske kravene var så hinsides at Trump ikke en gang gadd å lese dem i sin helhet.

Det kan ikke ha kommet som noen overraskelse på iranerne, med mindre de drømmer om kapitulasjon.

Deres taktikk er uthaling av tiden, så motarten går lei. Men dette fungerer ikke overfor USAs nåværende president.

Kravik behandler USA og Iran som parter som har likeverdige forutsetninger og mye til felles. Hvilken planet befinner han seg på?

– Begge parter har behov for å vise overfor sine egne at de har lyktes. Det viktigste er at de innser at de ikke fullt ut har vunnet, og at det derfor er nødvendig med et kompromiss, sier han.

– Det er også viktig at de ikke framstiller sin egen seier som den andres tap, for da blir det vanskelig, legger han til.

Trump tar neppe hensyn til ayatollahenes selvbilde. Dét er det UDs forhandlere som gjør.

Amerikanske medier gjør alt for å sabotere krigen. De siterer «amerikansk etterretning» på at iranerne har mesteparten av sine raketter og utskytningsramper intakt. Dermed kan Kruhaug sitere Iran på at de er klare for krig.

– Det er helt tydelig at de ikke er villige til å gå med på et kompromiss for enhver pris. Dersom USA velger krig, så sier de at de er klare for krig, og jeg tror de mener det også, sier Kravik.

Men påstanden om Irans arsenal virker helt usannsynlig.

Hormuzstredet angår også Norge. Kravik var villig til å diskutere alt – også toll gjennom sundet. Da vinner Iran. Hvis du gir Iran lillefingeren, tar de hele hånda.

– Vi hadde en god diskusjon om dette, og vi var veldig tydelige på at de ikke kan kontrollere Hormuzstredet på en måte som avviker fra grunnleggende havrettslige prinsipper, og det sa de seg enige i. Så får vi se om de følger opp i praksis, sier Kravik.

Iran og Oman har fremmet krav om betaling fra skip som vil passere gjennom det strategisk viktige stredet, der rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser passerte før krigen.

– Det er ikke helt utenkelig at dette kan gjøres på en måte som er i tråd med havretten, men det er veldig strenge grenser. Dette skal vi nå ha en oppfølgingsprosess på ekspertnivå med dem om, sier Kravik.

Kravik vil ikke slå fast USAs ufravikelige krav: Atomprogrammet må skrinlegges og det anrikede uranet utleveres.

Irans atomprogram og lagere av uran var også tema under Kraviks samtaler i Teheran.

– Iran er tydelige på at de har rett til å anrike uran, og de ønsker å få dette nedfelt i en form for avtale med amerikanerne, sier han.

Amerikanernes utgangspunkt er at Iran gir fra seg lagrene av høyanriket uran i sin helhet til USA, mens iranerne mener at uranet i stedet kan blandes ned til et lavere nivå.

Kravik har ikke tro på at det blir oppnådd enighet om dette med det første.

Han klarer ikke å gjengi USAs betingelser. De er enten/eller. For UD er det alltid et både – og. Derfor har de glidd over i armene på Hamas.

Hverken UD eller mediene klarer å erkjenne hva slags regime Iran er.

– Det de snakker om nå, er fase én, der man først åpner opp Hormuzstredet og blir enige om å avslutte krigshandlingene. Deretter følger fase to, der de forhandler om atomprogrammet og sanksjonslettelser, sier han.

– Det må også bygges en bro mellom fase én og fase to, og jeg tror det er vanskelig for USA å gå med på en permanent våpenhvile og oppheve sanksjoner uten å ha fått noen innrømmelser når det gjelder atomprogrammet, sier han. (NTB)

Den broen eksisterer bare inne i hodet til Kravik og Kruhaug.