Fine former, råtten substans: Fra den høytidelige åpningen av Stortinget den 2. oktober 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB.

Uken som gikk har én gang for alle avslørt at Norge har et demokrati som er så dysfunksjonelt at det er blitt en vits.

Stortinget var altså i ferd med å vedta en lov med den hysterisk morsomme betegnelsen «sivil­beskyttelses­loven», som ville ha gitt regjeringen fullmakter til å tvinge folk i arbeid i en krise­situasjon. Loven skulle med andre ord ha gitt adgang til en opphevelse og ikke en beskyttelse av det normalt sivile livet – Orwell igjen, der altså.

Ordbruken virker ellers ekstra skummel når de siste ti årene har bestått av et sett med sammenhengende – vekselvis reelle, innbilte og oppblåste – kriser, som for fleres vedkommende grovt utnyttes politisk.

Er det ikke flott hvis en lov om beskyttelse som egentlig handler om overgrep, kan brukes til å hanskes med en krise som ikke er en krise?

Som lyn fra klar himmel skrev en jusprofessor kritisk om loven på Facebook. Debatten tok fyr, og plutselig var det hele fire stortings­partier som etter tur og i siste liten snudde i forskrekkelse over hva de holdt på å vedta.

Det betyr at de ikke visste hva de kunne ha vedtatt.

Kjenner du noen som treffer viktige beslutninger om sitt liv, sin familie eller sin bedrift på et så fantastisk dårlig grunnlag som representant­ene på Stortinget styrer Norge med?

Konklusjonen vi andre kan trekke, er at stortings­representant­er flest ikke bare har for vane å sove på jobb, men at det må være veldig langt mellom de øyeblikkene som er i nærheten av å kunne kalles våkne. Det skjer kanskje bare når de øyner sjansen til å raske til seg noen personlige fordeler.

Man vegrer seg nesten for å si det, men et overveldende flertall av de 169 må jo være politiske zombier. Er egentlig demokratiske vedtak gyldige hvis de som fatter dem, ikke vet hva de gjør?

Denne tilstanden av åndsfraværenhet er ikke begrenset til Stortinget. Høyesterett er så åndsfraværende at de godtar opphevelse av suvereniteten så lenge det skjer gradvis, selv om det er i strid med Grunnloven.

Stortinget har neppe vært perfekt noen gang, men det er ikke så mange tiårene siden det også bestod av representanter som viste evne til høylytt selvstendig tenkning. Disse er det ingen igjen av i dag.

En annen ting som kjennetegner dagens politiske landskap, er den ekstreme konsentrasjonen av makt i partiene hos noen få personer.

Det er derfor en grunn til at stortings­representant­ene blir zombier: Det forandrer jo ingenting hvis de er våkne, for det som en liten maktelite i partiene har bestemt, er de nødt til å gå med på for ikke å bli bryskt ekspedert ut av det politiske livet. Så de er umyndiggjort, også for eget grep.

Men hvem har egentlig lyst til å gi avkall på en bullshitjobb som tross alt har mange fordeler? Bedre å svelge i seg dritten og fortsette det komfortable livet man har vent seg til. Jaja, vel bekomme.

Resultatet er uansett at representant­ene på Stortinget, i tillegg til å være dekadente som romerske senatorer i et Asterix-album, er totalt ubrukelige. De sitter og måper dumt mens landet ødelegges, outsources, nedsløves, vansires, vanæres, invaderes, ranes og gis bort hver eneste dag. Der har du en gjeng.

Kan dere vennligst førtidspensjonere dem alle som én til høsten?

Og kan de av dere som er aktive i partipolitikken, anstrenge seg litt for at partiene deres ikke forblir like autoritære som det kinesiske kommunistpartiet? Det må da gå litt på selvrespekten løs?

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.