Aksjonsgruppa for Palestina demonstrerer utenfor Stortinget i Oslo 7. mars 2024. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Heilt sidan eg sat i styret for Like­stillings­utvalet i Europa­rådet under den myndige Lydia Err (Sos.) frå Luxembourg på 90-talet, har eg følgt kvinne­kampen og argumenta­sjo­­nen med stor interesse.

Striden for likeverd og likeløn er utan tvil rettkomne verdiar. 8. mars 2022 såg me i Oslo både kloke og samlande parolar, til dømes «Kamp mot æreskultur» og «Flere kvinnenavn på gater og torg».

No kjem kvinnedagen med nye «frislepp». I fleire byar er første­parolen «Støtt kampen for et fritt Palestina – boikott Israel».

Eit uakademisk og ulogisk påfunn!

Leiarane for kvinne­dagen vil gjerne vera progressive …

Men det er jo Israel som er det progressive landet, med frie val, fleir­parti­system, brukande levekår for alle, pluralisme, kvinneleg deltaking og hevding, breitt utdannings­nivå, retts­samfunn, avskaffing av døds­straff, like­stilling mellom kjønna, toleranse og «skeiv» blomstring, kvinner i felten osv.

Palestinsk-arabiske, islam­ist­iske område, som Gaza, med negli­sje­r­ing av menneske­rettar, ufattelege klasse­skilje, kvinne­syn/under­trykking/under­kasting/mis­handling/vald manns­sjåvinisme, autoritære konvensjonar, analfabet­isme, sosialt elende, tvangs­gifting, æresdrap, standrett, sensur i media, osv., er reaksjonære.

Radikale jenter, kvinner og damer – mange av dei feministar … burde difor demonstrere for det som er oppnådd i det landet som kan vera rolle­modellen i Midtausten, det progressive Israel.

Boikott? Nei, dei islamske statane rundt Israel bør likevel ikkje boikott­ast, men prinsipielt handlast med (produkt), konkurrerast med (sport) og utvekslast med (utdanning, forskning, kultur).

Målet må vera inter­nasjonalt samarbeid, integrasjon og fred – ikkje hat, boikott, uro og krig.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!