Opptøyene i Frankrike «truer statens eksistens»

Internasjonale medier som BBC, og venstreorienterte norske medier som Klassekampen, fokuserer på politivold, diskriminering og fransk kolonihistorie som påståtte årsaker til innvandreropptøyene i byer over hele Frankrike.

Man kan påpeke at også svenske byer har opplevd voldelige opptøyer fra muslimske innvandrere, på tross av at Sverige ikke har noen kolonihistorie i muslimske land.

Frankrike er tradisjonelt et stort turistmål. Etter nesten ei uke med sammenhengende opptøyer i franske byer er derimot noen tilreisende blitt usikre på om det nå er trygt å besøke landet.

Er det dessuten trygt å holde store sportsarrangementer der, når situasjonen er så eksplosiv? Tour de France, verdens største sykkelritt, kjører innom flere områder hvor det har vært voldelige opptøyer de siste dagene. Noen har uttrykt bekymring over dette. Sommer-OL i 2024 skal arrangeres i Paris. Hvordan vil det gå?

Skribent John Keiger i The Spectator advarer om at mange fremdeles undervurderer hvor alvorlig situasjonen i Frankrike er. Han antyder at de store og voldelige opptøyene «truer selve statens eksistens». Et voksende antall stemmer bryter tabuet om å nevne at resultatet kan bli full borgerkrig. Den største bekymringen er at disse stemmene inkluderer grupper med førstehåndskunnskap om statens tilstand: politiet, hæren og etterretningen.

Det vakte oppsikt at to av Frankrikes største politifagforeninger publiserte en advarsel om at «vi er i krig». De fortsatte med å advare regjeringen om at de vil «ta grep» hvis «konkrete tiltak» ikke blir iverksatt for å juridisk beskytte politimannen som er siktet for drap på den algeriske ungdommen som utløste uroen. Deler av venstresiden fordømte dette som en trussel om oppvigleri.

Dette er derimot ikke første gang at sentrale skikkelser i sikkerhetsapparatet har advart mot en kollaps av den franske statsmakten. Våren 2021 signerte tjue generaler, hundre for det meste pensjonerte senioroffiserer og tusen militært personell et heftig brev adressert til presidenten, regjeringen og parlamentarikere. Det begynte: «Det er alvor nå. Frankrike er i fare. Landet trues av flere dødelige farer. Vi, som også etter aktiv tjeneste forblir Frankrikes soldater, kan ikke under de nåværende omstendigheter stille oss likegyldige til vårt vakre lands skjebne». Generalene advarte om en «oppløsning» av det franske samfunnet som et resultat av regjeringens politikk.

I 2022 sa Pierre Brochand, tidligere leder av den franske etterretningstjenesten DGSE, i et intervju med Le Figaro at Frankrike må stanse massemigrasjonen eller risikere borgerkrig.

Ifølge avisen Le Monde frykter nå fransk etterretning en «konvergens av kamper», en sammenkomst av innvandrergjenger med venstrebevegelser, fra antikapitalister til øko-krigere. En fersk rapport pekte på en massiv tilstedeværelse av venstreradikale grupper som hjelper til med å organisere opprørere fra forstedene. Etterretningstjenesten skal også ha beviser for at høyreorienterte organiserer seg mot opprørerne. Så er det frykten for at vanlige borgere, som butikkeiere, i stigende grad vil gripe til våpen for å beskytte eiendommen sin mot plyndring og vandalisme. Skytevåpen sirkulerer, og flere politifolk er allerede blitt såret under opptøyene.

John Keiger konkluderer med at «Frankrike er en kruttønne» som for tida opplever «geriljakrigføring på lavt nivå». Selv om opptøyene skulle avta for denne gang så er de underliggende problemene på ingen måte blitt borte. Faren for nye, og enda større, voldelige eksplosjoner øker. De interne spenningene i det franske samfunnet er enorme, og fortsatt uløste.