Vesten sender doble signaler til Ukraina. På den ene siden får de tyngre og mer langtrekkende våpen, på den annen blir de bedt om å være realistiske og forhandle. Hvilket øre hører de på? Ukraina kan bli fristet av de langtrekkende våpnene til å tro at de kan kaste Russland helt ut av Ukraina.

Historikeren Victor Davis Hansen har en gjennomgang av krigens faser og spør til slutt om vi tror Putin er selvmorderisk:

An alternative is to unleash the Western-supplied Ukrainians to up their border incursions and to sink much of the Russian Black Sea fleet with American missiles—and to expect an unhinged and likely ill dictator with 6,000 deliverable nuclear weapons to concede that he destroyed the Russian military by guaranteeing the loss of majority-Russian-speaking lands he had claimed he was defending—and as dessert ruined the Russian economy.

Et alternativ er å slippe ukrainerne med sine vestlige våpen løs for å øke grenseinngrepene og senke store deler av den russiske Svartehavsflåten med amerikanske missiler – og å forvente at en avhengslet og sannsynligvis syk diktator med 6000 utskytningsklare atomvåpen skal innrømme at han ødela den russiske militæret ved å garantere tapet av majoritetsrussisktalende land han hadde hevdet at han forsvarte – og som dessert ødelegge den russiske økonomien.

Dette er et scenarie som vestlige politikere sikkert er klar over å frykte, men det er ikke helt forenlig med opptrappingen i våpenleveranser. Er den venstre hånden ikke klar over hva den høyre gjør? Putin ønsket å splitte Nato. Nå ser det ut til at Nato har klart det på egen hånd.

I hvilken grad klarer ukrainerne å være balansert i sine vurderinger? Vil de forstå farene ved en eskalering, eller lar de seg forføre av de overlegne vestlige våpnene? Det er ikke sikkert sikkert ukrainerne nærer den samme frykt for opptrapping. Tvert imot. Det kan være både de, polakkene og balterne ville fryde seg over å gi russerne en blodig nese. Gammel historisk revansjelyst våkner.

Eller kan det tenkes en allianse mellom Kiev og et krigsparti i særlig USA som ønsker å bruke krigen til å knekke den russiske forsvarsmakten? Flere uttalelser tyder på det. Helt eksplisitte.

Vestlig politikk begynner å minne om hester som flyr i hver sin retning.

Hansen minner om at USA og Nato begikk mange blundere og ikke reagerte da Putin begynte å bruke makt, mot Georgia i 2008 og Krim i 2014. Det var ikke naivitet, som Erna Solberg, påberopte seg, det var en appeasement ut fra cost-nytte-hensyn. Russerne hadde så mye penger plassert i vestlig finanssentra at man ikke orket turbulensen.

Obama og Hillary snakket om reset av forholdet, noe som ikke ble noe av. I stedet solgte Hillary 20 prosent av USAs urangruver og fikk 120 millioner dollar i sin egen lomme. Putin har sett vestlig korrupsjon på nært hold.

Da Biden foretok et katastrofalt tilbaketog fra Kabul trodde han at amerikanerne hadde mistet vilje og handlekraft. Biden viste det gang på gang.

Da russiske hackere hacket først en oljeledning og deretter kjøttindustrien, ba Biden om et møte i Geneve. Der overleverte han en liste over kritisk infrastruktur russerne måtte holde seg unna.

Samme defensive holdning viste han etter at Putin hadde samlet en hær på grensen mot Ukraina. Biden sa at USAs reaksjon ville avhenge av hvor stor den russiske innmarsjen ville være.

Dette var ikke avskrekking. Det var det motsatte.

På toppen av det hele: Biden nedla veto mot byggingen av oljeledningen fra Israel, Kypros via Hellas. Den mest stupide handlingen han har begått, ifølge Hansen.

He lifted sanctions on the German-Russian Nord Stream 2 pipeline. And in perhaps the stupidest foreign policy move of his administration, Biden sought to suspend the EastMed natural gas pipeline project into Europe, organized jointly by U.S. allies Cyprus, Greece, and Israel. Apparently, he felt that Europe did not need more natural gas or that Cyprus, Greece, and Israel were enemies not friends, or that high natural gas prices in Europe would incentivize more windmills and solar panels.

Han opphevet sanksjonene mot den tysk-russiske Nord Stream 2-rørledningen. Og i administrasjonens kanskje dummeste utenrikspolitiske grep, forsøkte Biden å suspendere EastMed naturgassrørledningsprosjektet inn i Europa, organisert i fellesskap av de amerikanske allierte Kypros, Hellas og Israel. Tilsynelatende følte han at Europa ikke trengte mer naturgass eller at Kypros, Hellas og Israel var fiender og ikke venner, eller at høye naturgasspriser i Europa ville stimulere til flere vindmøller og solcellepaneler.

Det første nei’et kom i april, det andre ble levert av viseutenriksminister Victoria Nuland i april. Nuland har spilt en tvilsom rolle i Ukraina-politikken, helt siden Maidan i 2014.

Ukraina har vært dypt involvert både med Biden-familien og med Demokratene. Ukraina er en del av amerikansk innenrikspolitikk og det er overraskende at så mange Republikanere stemte for den siste pakken på 40 milliarder dollar.

Add into the equation that governments in Ukraine have not been outliers, but for years deeply involved—some would say to the point of interference—in U.S. presidential politics.

Business interests connected to Kyiv have long bribed the Biden family for special considerations. Ukrainians and their sympathizers were involved in a variety of ways in the presidential impeachment of 2019.

And although it is usually forgotten, Ukraine was even directly involved in the 2016 campaign to harm the Trump candidacy by admittedly providing embarrassing information on a corrupt Paul Manafort to the media in an effort to aid the Clinton campaign—a fact of foreign intercession that even the left-wing Nation deplored.

Legg til i ligningen at regjeringer i Ukraina ikke har vært outsidere, men i årevis dypt involvert – noen vil si innblandet – i amerikansk presidentpolitikk.

Forretningsinteresser knyttet til Kiev har lenge bestukket Biden-familien for spesielle hensyn. Ukrainere og deres sympatisører var involvert på en rekke måter i riksrettssaken til presidenten i 2019.

Og selv om det vanligvis glemmes, var Ukraina til og med direkte involvert i kampanjen i 2016 for å skade Trump-kandidaturet ved å riktignok gi pinlig informasjon om en korrupt Paul Manafort til media i et forsøk på å hjelpe Clinton-kampanjen – et faktum og eksempel utenlandsk innblanding som selv venstreorienterte the Nation beklaget.

Norske medier har konsekvent unngått å skrive om Biden-familiens melking av Ukraina.

Hvor dypt sammenfiltringen stikker og om det også nå betales kickbacks, er et åpent spørsmål, men det er en faktor som må tas med i ligningen.

Noe som er sikkert er at en ting er russere på fremmed makt, og Ukraina er fremmed makt, eller er blitt det. Noe helt annet er russisk jord. Hvis ukrainerne angriper mål på russisk side kan krigen raskt eskalere.

Da slåss russerne på en annen måte enn når de brukes som kanonføde i Ukraina.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!